Dagbok

Verdifulle Whiskey dråper

Whisky skal lagres på eikefat i minimum tre år for å kunne kalles whisky, men vanligst er det rundt fire til seks år. De dyrere og bedre merkene fatlagres i 12–20 år for å oppnå sin karakter - og sin pris. Til lengre dråpene lagres, til bedre og kostbarere blir Whiskeyen.

En av kongene av Skotsk Whiskey er Chivas. Når denne er blitt lagret i 21. år blir den omdøpt og får det velklingende navnet Royal Salute, og selges i porselensflaske med tilhørende fløyelspose med gullskrift.

Nå er det ikke noe merkelig i seg selv å ha en tom Royal Salute flaske stående til pynt på peishylla. De fleste norske soldatene som har vært i FN tjeneste i Libanon, har en slik flaske som et minne.

Likevel, det spesielle med flasken min, og som gjør at jeg skriver om den her, er at den er uspretta. Faktisk like inntakt med flaske, fløyelspose, kartong og ikke minst innhold.

Nå har det seg altså slik at jeg også var FN soldat i Libanon i 1985, og benyttet anledningen til å smugle med meg noen flasker Whiskey.  Blant annet ”Black Label”, som skulle være et gjevt merke.

Selvfølgelig måtte jeg også ha med meg det fineste av det fine. En flaske Royal Salute.

Hva som førte til at denne flaska ble stående urørt, er ikke så godt å si. Mye tyder på at det kan ha vært en fest i Venabygda rett etter hjemkomsten fra Libanon. Her ble det helt klart for mye ”Black Label”, og så vidt jeg kan huske har jeg ikke smakt Whiskey etterpå.(!) Da kan man begynne å snakke om lang ettersmak.

Min etter hvert så sjeldne flaske fulgte meg til Oslo, og den ble godt passet på. Når jeg flyttet som jeg gjorde tre ganger, var det nesten så det ble satt opp spesialtransport, slik at det ikke skulle skje noe med de verdifulle Whiskey dråpene. Som kjent er ikke porselen det beste man handterer under flytting.

Etter hvert som årene gikk bestemte jeg meg for å sprette flaska den gangen jeg virkelig fikk noe stort å feire. Om jeg ubevist la lista litt for høyt, eller at feiringa rett og slett uteble fordi jeg verken spiller lotto eller hest, skal forbli ubesvart. Egentlig hadde jeg glemt hele flaska, helt til jeg hørte at det skulle være Whiskey kurs på Otta.

I dag sitter jeg altså med en skikkelig kuriositet av en flaske, som ble lagt på eikefat allerede i 1964, og som i dag øyeblikkelig vil passere 46år. Det må snart kvalifisere til en Royal Royal Salute.

Hva Whiskeyen i dag smaker er sannelig ikke godt å si. Ifølge de vise på internett har de dette å si om Royal Salute:

Mørk gylden. Kraftig parfymert duft med røyk, lynghonning og karamell samt et lite alkoholstikk. Søtlig, bløtt og fyldig anslag. Stort røyk- og maltpreg. Lang ettersmak. En kommersiell whisky som er så god at den hever seg godt over gjennomsnittet.

Det var altså etter 21år. Hva min smaker som har passert 46år vil nok være en hemmelighet helt til jeg bestemmer meg for å sprette flaska.

Hva som skal til før jeg tar skrittet vet jeg ikke. Jeg spiller fremdeles ikke lotto, så noen gevinst er ikke i sikte.

Jeg vet det at dukker det ikke opp noen passende anledning, skal jeg sette meg ned i godstolen 19. November i 2014. Med høytidelighet, andakt og forsiktighet skal jeg åpne korken og smake. Da er nemmelig både jeg og Whiskeyen 50 år.

Årene går som kjent fort og tilfeldighetene er mange. Bare på grunn av en litt for fuktig fest i Venabygda høsten 1985, kan jeg altså komme til å kose meg med en Royal Salute på den femtiende bursdagen min som kommer i 2014. Da er sikkert teknologien tatt et skritt videre, så jeg lover her og nå at jeg skal overføre begivenheten direkte …. Ja selvfølgelig på Facebook.

En merkedag

Litt før klokka 18.00 i dag ble en merkedag for nettsiden bberget.com.

Endelig kom klikk nummer 100 000.

Nettsiden som jeg opprettet 12. juni 2008 har hatt bra med trafikk.

Håper at det skal bli like morsomt å jobbe de neste 100 000, og at siden skal bli enda morsommere og enda flottere bilder i tiden som kommer.

Heng med.

Oab:
Gratulerer med besøk nr 100 000!
PS: Den TT-Brosjyren som de bildene på Golå er hentet fra, har ikke jeg i samlinga.....

Det ble fotballfest….

…men dessverre ingen trøndersk fotballfest. Til det ble FCK (FC København) for sterke i sin egen idrettspark i går kveld. At danskene bare ledet 1-0 ved pause var egentlig et under. Kanskje var de høyere makter trønderske denne kvelden, eller så var det Ståle Solbakkens gutter glemt å stille inn kanonen.

Danskene måtte slite i hele 32 minutter før headingen til Ottesen klarte å lure seg inn mellom stengene til Rosenborg. Da hadde danskene misbrukt fem store og klare målsjanser, ett av dem med skudd i stolpen.

Rett etter målet sang det i treverket igjen, da danskene traff stolpen nok en gang.

Selv om trønderne fikk låne ballen lite, så kunne de også puttet på ett mål med litt flaks. Men det var tydelig at trønderne ble for trege, for det kjappe danske spillet.

Heldigvis var det et annet Rosenborg som kom på banen i andre omgang, og faktisk fikk  låne ballen.

Tre minutter før full tid klarte den danske keeper å få en finger på skuddet til innbytteren og superveteranen Roar Strand, slik at ballen gikk i tverrliggeren. Hadde det skuddet gått i mål hadde Rosenborg vært i Championsleague. Da kunne folk i Trondheim saget ned statuen på torget av Olav Tryggvason, for å gjort plass til nettopp Roar Strand.

Men en millimeter kan være forskjellen i fotball, fra dundrende suksess til fiasko. Slik er og skal fotballen være. Ikke alltid like rettferdig.

Gårsdagens fotballkamp i København var rettferdig, og det beste laget vant. Selv om de gikk videre med knappest mulig margin. (mest skårete bortemål)

Rosenborg ga oss to flotte, innholdsrike og spennende fotballkamper, så de gikk ned med flagget til topps.

Nå blir det den lavere rangerte Europaligaen på Rosenborg, men plutselig kan det bli noen morsomme kamper der også.

Likevel så blir det bare trøst. Det hadde vært morsommere å få spille mot Manchester United og Real Madrid, men til det er altså ikke trønderne gode nok….

Eggen- Solbakken 2-1

Det var som i gode gamle dager. Den gangen man følte seg utenfor hvis man ikke kjørte rundt med Rosenborg klistermerke på bilen, og hadde det svarte og hvite skjerfet hengende på veggen hjemme.

Endelig så vi Rosenborg spille god fotball igjen. Ikke denne kjedelige destruktive Hamrènfotballen. Det var underholdende glad fotball i beste Eggen stil fra første spark.

På noen måneder har altså denne originalen av en fotballtrener klart å snu et kjedelig fotballag som ikke hadde en nubbesjanse ute i Europa. Forvandlet dette laget til et underholdende fotballag, som vinner fotballkamper.

Ståle Solbakkens København fikk seg en leksjon i rask kontringsfotball, og Rosenborg hadde alltid minst tre angripere som ventet på ballen foran det danske målet.

Da vetl-Ivers satte inn en null på hel volley i det 22 minutt viste jeg at dette ville bli en glad kveld. Faktisk var kampen så god at den var verdt å se også for en som ikke har det populære skjerfet hengende på veggen hjemme.

Jeg har ikke glemt at de ”danske drenge” hadde sin farlige sjanser, og lett kunne skåret flere mål. Likevel, fotball er nå engang slik at gode lag har en evne til å ha litt mer flaks og er heldigere enn ikke fult så gode lag. Derfor ble resultatet i går kveld 2-1 til Rosenborg.

Så blir det et spennende returoppgjør i idrettsparken i København. Et fotballstadion som norsk fotball har veldig lett for å komme hjem som slakt. Akkurat den statistikken bryr ikke Mr Eggen seg noe om. Til det har han for mye annet å tenke på.

Forsvaret til Rosenborg var slett ikke patent, og skapte store rom for danskene. Alle tror at Rosenborg vil gå ut forsiktig, og prøve å tette igjen bakover.

Jeg tror ikke Eggen gjør det. Han har selvtillit til å spille poker. Ta tak i kampen igjen fra første spark og rulle opp angrep etter angrep. Jeg skal ikke forundre meg det minste om det blir nok en spennende og underholdende kamp, med Rosenborg i førersetet.

Kanskje får Solbakken seg nok en leksjon i Eggenfotball, og noe å gruble på frem til han blir norsk landslagssjef.

Så får vi bare håpe at det danske hjelpemannskapene utstyrer seg med nok hjertestartere, for vi vil ikke ha noen ulykke. Tross alt er det bare en fotballkamp.

En fotballkamp som er livsviktig for både lag og trenere. Både prestisjemessig og ikke minst økonomisk.

Så får vi se hvem som smiler bredest neste onsdag. Spennende blir det! 

Morroklumpen Ndure

- Jai måtte svinge å bane var veldig smal, sa Norges store medaljehåp Jasuma Saidy Ndure, etter nok en fiasko på EM’s 200 meter.

Som kjent er det å svinge veldig viktig når man skal løpe 200 meter.
Jeg tviler vel også på at løpebanene på Olympiastadion i Barcelona er smalere enn andre plasser…….

Etterord

Skuddet fra ellvemeteren var både hardt og velplassert. Dessverre smalt ballen i tverrliggeren. Det ga et ekko mellom de høye fjellene i Kroatia. Der jeg satt og fulgte kvartfinalen i fotball mellom Uruguay og Ghana. Iført bermudashorts, sandaler og en billig halvliter.

Det gjensto ingenting av andre ekstraomgang, da Ghana egentlig bestemte seg for å bli første Afrikanske lag i semifinalen i et fotball VM. De presset sør- amerikanerne over på defensiven, og fikk uttelling temmelig raskt. En perfekt heading var tydelig på vei inn i netttaket, da en forsvarsspiller fra Uruguay tar et kjempehopp og redder med hånda. Om det var gudshånd denne gangen skal være usagt, men spilleren får marsjordre med rødt kort og det ble selvfølgelig straffe.

Endelig skulle det bli et Afrikansk lag i semifinalen.

Problemet var altså bare det at straffen smalt i tverrliggeren, til hele Afrikas store skuffelse.

Ghanas Asamoah Gyan skåret en sikker og flott straffe i straffesparkkonkurransen etterpå, men siste sparket i siste ekstraomgang, mislykket han altså med. Når det virkelig gjaldt som mest.

Der og da viste jeg at straffesparkkonkurransen kunne Ghana umulig vinne, etter en slik skuffelse. Dermed var alle lagene fra Afrika utslått av det som på forhånd skulle være Afrikas VM.

Om det skyldes svenske skjørtejegere som trenere, eller om det var det kalde Sør-Afrikanske vinterklimaet som gjorde det vet jeg ikke. Den Afrikanske fotballmagien kom aldri.

I stedet husker vi stygg og brutal fotball med tamme og innholdsløse afrikanske avslutninger.

Eneste store høydepunktet var skuddet og målet til Sør-Afrikas Tshabalala i åpningskampen, som var virkelig en perle.

Ett av lagene som jeg egentlig ikke synes så mye godt om, men som tidvis imponerte var Tyskland. Med utrolig flott og presis klakk-klakk fotball, og kreativt angrepsspill senket de Argentina og skåret mest mål av alle.

At Tyskland skulle tape semifinalen mot Spania er for meg fremdeles en gåte, men denne kvelden så det ut som Spania hadde mest lyst på finale spill. Spanjolene hadde på en måte bestemt seg for at denne kampen skulle de vinne.

Brasil skuffet mot Nederland, som senere skulle dumme seg skikkelig ut med brutalt ”kamikaze” spill i finalen mot Spania.

Hva husker vi så fra Sør- Afrika 2010?

Egentlig ingenting. Storspillet uteble, og heller ikke den intense spenningen dukket opp. Ingen lag klarte å bli de store publikumsyndlinger, og heller ikke noe nytt fotballMESSIg dukket opp.

Om fire år er det klart for Brasil 2014. Kanskje må jeg snart innse at skikkelig brasiliansk samba fotball er sagablott. Likevel regner jeg med at jeg sitter optimistisk foran skjermen også om fire år, og venter på magiske samba øyeblikk….

Regelen
som forandret Norge

På begynnelsen av åttitallet var vi også besatt av denne sjukdommen som kalles ”dilla på gamle amerikanske biler”. Den gangen var det langt mellom at det dukket opp en veteranbil av amerikansk opprinnelse her i distriktet. Riktignok fantes det en Impala fra 1964 og en Lincoln fra midten av sekstitallet i Ruste, men ellers var utvalget dårlig. Hadde man flaks så man en ”Burt Reynolds TransAm” eller en Chevrolet Van, men det ble aldri noen ”höydare” og man ble fort lei av det.

Heldigvis hadde vi det årlige Hunderfossen treffet, hvor hele Amcar Norge samlet seg. Her var det mye gromt og se, og årets høydepunkt for oss bilfrelste.

I en utgivelse av det kjente svenske bilbladet Teknikens Väld , jeg tror det måtte ha vært i 1978, hadde bladet en reportasje hvor de anbefalte femtitallsfrelste entusiaster å besøke Cuba. Her var det meste av trafikken i gatene femtitallere. Biler som stod igjen etter amerikanerne som måtte flykte fra øya under revolusjonen i 1959. I gatene i Havanna var det akkurat som tiden hadde stått stille, og det var altså et inferno for entusiaster.

På åttitallet var ”raggarkulturen” fra seksti og syttitallet her hjemme helt ut, og de seriøse bilentusiastene stod klar til å overta. Problemet var bare at det var vanskelig å få tak i biler å restaurere.

Den norske vrakpantordningen som kom i stand på midten av syttitallet var skremmende effektiv, og det var helt slutt på at man kunne komme over et klenodie på bær tur i skogen. De meste av den norske amcar historien ble til spiker, gjerne etter at bilene hadde hatt en kort karriere som russebil.

Det var helt uaktuelt å importere gamle bilder, for reglene var strenge og en ny registrering i Norge var det samme som å registrere en ny bil. Hva det måtte innebære av sikkerhetsutstyr, lysutstyr og avgifter.

Ett under
En vakker sommerdag i 1985, skjedde det et under. Jeg vet sannelig ikke om det skjedde på en inneklemt fridag, hvor alle byråkrater, pessimister og andre som ikke har noe til overs for gamle biler, hadde fri. Men plutselig så ble altså tredveårsregelen for import av veteranbiler vedtatt og Norge skulle etter hvert bli forandret.

Etter mange års kamp av bilklubbene med American Car Club of Norway i spissen, hadde Norge plutselig verdens beste ordning for import av gamle biler.

Importregelen er like enkel som den er genial. Er bilen trettiår eller eldre, kan den tas inn i Norge avgiftsfritt. Det vil si at det kommer en liten engangsavgift og 25 prosent moms av kjøpesummen. Vrakpanten blir også lagt til.

Når så dollarkursen har vært under sekskroner, kunne man virkelig gjøre kupp på bilkjøp.

Det var for godt til å være sant, og det var vel også grunnen til at importen gikk tregt til å begynne med.

Noe av grunnen var selvsagt at godbitene fra USA måtte man vente noen år på, til de rette modellene dukket opp fra 1957 og utover. Og Norge var også etter hvert ferdig med jappetiden, og det var regninger på store BMWer og Mercedeser som skulle betales.

Likevel begynte en liten strøm av grombiler fra både Sverige, USA og England å dukke opp på våre humpete veier.

Det var likevel utover nittitallet at det hele tok av. Flere firmaer dukket opp som gjorde gode penger på import av klenodier, og agenter både til å stole på og de som kanskje hadde en katt i en sekk til salgs.

Internett dukket opp og plutselig kunne man sitte i sin egen stue å finne drømmebilen på Ebay og importere den selv. Fraktselskapene stod i kø for å ”shippe” bilen fra USA til enten Oslo eller Gøteborg.

Veteranbilhobbyen tok etter hvert helt av, og ett år var det problemer med å få inn alle bilene som ville delta på Hunderfossen.

Prisene på de flotteste eksemplarene av de populæreste modellene gikk til himmels, og selv om en finanskrise skyllet over verden, viste det seg fort at prisene holdt stand.

USA er snart tømt for gamle biler, og svenskene og de andre europeiske landene har fulgt i Norges fotspor. Nå er det kamp for å få tak i de gjeveste bilene.

I dag er det mange som dyrker denne flotte hobbyen, og mange av de flotte modellene har kommet til distriktet.

I dag trenger man slett ikke å reise til Cuba for å oppleve bilkultur. Norge er nå full av nydelige veteranbiler, og de dukker opp overalt.

Ta en tur i Nedregata på Vinstra en lørdag, trenger du ikke å kjøre så mange rundene før du ser den første amerikanske veteranbilen komme gyngende på de tåpelige fartsdemperne.

Det er alltid ett flott syn av gammel bilkunst, og nydelig lyd, da bilen prøver å komme opp i kjørefart igjen.

Ett syn som i dag er helt dagligdags, men som vi enten måtte til Cuba eller Hunderfossen, for å oppleve for tretti år siden….

Odd A.Berget:
Ja - dett er vel-med god margin- det mest positive de norske folkevalgte har stemt frem de siste halvt hundre år!
My compliments!

Bloggen det aldri ble noe av, kan du se her

Blir det dyrere nå så….

Det hele startet i mars 2008. Nord-Fron kommune bestemte seg for at nå skulle de virkelig flå sine innbyggere.

Plutselig skulle vi som bor i et land ved foten av Nordpolen, og som vasser i snø 11 måneder i året, betale for vann. Vann som vi her i Norge har sett på som en selvfølge. Selvfølge at det var gratis, og vi var virkelig stolte av det fine naturlige vannet vi hadde i springen.

Nord-Fron sendte ut kommunale avgifter for 1. kvartal, sippulært selvfølgelig et vannforbruk som ikke hørte hjemme noe sted. Total kvadratmeter på huset, selv om kanskje etasjen ikke var bebodd, x 1,6.

Det er en formel som gir et vannforbruk i et vanlig hus i Sorperoa på ca 350 kubikk vann i året. Når vi så vet at en person bruker ca. 50 kubikk, kan man fort regne ut at kommunens kreative beregnere, regner med store familier i denne ellers så folketomme kommunen.

Dette førte selvfølgelig til et ramaskrik blant kommunens uskyldige innbyggere. Sentralbordet glødet og kom vel ikke i normal arbeidstemperatur før Countryfestivalen skulle starte.

Beskjeden som klagerne fikk, var enkel: Monter vannmåler.

Gulltiden for rørleggerbedriftene i kommunen startet med det. Rørleggerne var de eneste av innbyggerne som gikk rundt og smilte den våren. Strålte om kapp med solen. En vårsol som dessverre aldri kom.

Flå innbyggerne

Mange ble irriterte på kommunen etter denne ”koselige” gul-grønne blanketten, med et så ufattelig høyt beløp. Et beløp som folk ikke engang har drømt om i sine verste mareritt.

Det verste er at gruppen i kommunen, ”Flå innbyggerne” fant ut at vannet som var brukt eller drukket, måtte ut igjen også. Samme avgift engang til, men nå med navnet kloakkavgift.

Selvfølgelig var det bare å betale den høye regningen. I tillegg fikk mange altså rørleggerregning på både fire og femtusen den våren. Pluss vannmålerleie på 250 kroner fra Nord-Fron!

Jeg vet godt at det koster å montere både vann og kloakkrør i et hus, og at det selvfølgelig koster å vedlikeholde. Men når først rørene er på plass, er det ikke noen merkostnad om det går lite eller mye gjennom rørene. I utgangspunktet er fremdeles vann gratis i Norge.

Her burde kommunen hatt en fast pris på vann inn og kloakk ut, uansett hvor stort selve huset er, eller hvor mange som bor der. Det hadde blitt helt rettferdig for alle innbyggerne i kommunen, men det hadde blitt for lite penger i kommunens sultne kasse.

Eiendomsskatt

I år har tydeligvis kommunens effektive gruppe ”Flå innbyggerne” hatt møte igjen. Denne gangen er det eiendomsskatten de har gått løs på.

Gruppen turte ikke å øke verken taksten eller skattesatsen, som fortsatt er på 7.0 promille.

Kreative og slue som denne gruppen tydeligvis er, forandret de med et tastetrykk bunnfradraget. Før var det fast på kr 200 000.-, men i år forandret til knappe 50 000.-

Dette ser temmelig uskyldig ut på papiret, men for mitt lille hus i Sorperoa ble det nesten en dobling av eiendomsskatten.

Fine og enkle penger å få inn, i en fortsatt like sulten kommunekasse.

Hva fremtiden vil bringe er det vel ingen som vet. Nord-Fron kommune er nå en av verstingene i kommune Norge, og kniver om første plassen på den fryktinngytende tabellen.

Kanskje ikke den tabellen man bør lede, hvis man ønsker flere innbyggere til Vinstra og Nord-Fron?

Hva gruppen ”Flå innbyggerne” jobber med om dagen vet ingen. Ryktene forteller likevel at til neste år skal alle eiendommene i kommunen takseres på nytt. Det skal til og med tas to bilder av hvert hus i hele Nord-Fron.

En ting er helt sikkert og klinkende klart. Den takseringen kommer verken deg eller meg til gode. Til det er ”Flå innbyggerne” både for skruppelløse og effektive. Her jaktes det kun på mer penger til den sultne kassa.

Jeg hadde planer om både ny veranda og steinlagt gårdsplass, men nå legger jeg de planene på is. Til kommunens kreative takseringsfolk har vært her med sine kameraer.

Så får vi bare se hvor lenge vi overlever i Nord-Fron.
En ting er i hvert fall sikkert. Blir det dyrere nå, må jeg snart vurdere hotellrom……

Kvinnedagen

Så er det 8.mars igjen, og den dagen i året man høflig tar av seg hatten. Gratulerer alle damer, eller kvinner med dagen. Selvfølgelig klar med en forklaring etterpå, når man får et spørrende og overraskende blikk i retur. Hvorfor gratulasjoner i dag?

Det er engang slik at ikke alle kvinner er klar over at det er 8.mars, og det er slik at ikke alle vet engang hva 8.mars står for.

Da må man dra den slutningen at de fleste kvinner er fornøyde, og at likestillingen i Norge er kommet på et akseptabelt nivå.

8. mars er for meg den dagen hvor avislesingen går raskest. Denne dagen er avisene proppfulle med likestillingstull, hvor de prøver å piske opp stemningen mellom kjønnene. Mange kjedelige artikler hvor likestillingsakene er dratt helt ut av sine mål og meninger.

Et unntak fant jeg i dagens Aftenposten, hvor en artikkel beskrev 8.mars i Russland. Her var kvinnedagen nesten som en norsk mor eller farsdag, hvor menn ga sine kvinner både blomster, konfekt og gaver. I gavene er ifølge Aftenposten sexy undertøy noe av det mest populære, og Russiske menns måte å sette pris på sine vakre kvinner.

Det er også på 8.mars at Russland kårer sin vakreste kvinne (miss Russia), gjennom stort direktesendt program på TV. Totalt blottet for feminisme og kvinnekamp.

Nå blir det nok ikke noe direktesendt misseshow på NRK i kveld. Kanskje, er vi  heldige og for se Anette Sagens ”prøvehopp” i Holmenkollen en gang til. Med kommentarer fra Bjørn Einar Romøren. Han vil da fortelle oss om de mannsdominerte knikkers og lusekoftkledde gubbene i Holmenkollen.
Et gubbevelde som vil minne oss om at jammen er det viktig å ha en 8.mars neste år også…….

Inger Lise Hansen’s
ti bud

Utseende er som tatt rett ut av forsiden på et stort internasjonalt motemagasin. I motsetning til sine modell søstrer, har hun bevist at hun også har noe mellom ørene.

Inger Lise Hansen har nå briljert i media, etter at hun laget reneste ”ragnarok”  i sitt eget parti KRF.

Partikamerater har kastet seg over henne og kritisert hennes ”saftige” uttalelser. Til og med ihuga kristelige miljøer på Sørlandet, lot bibelen ligge en stund, for å kritisere sin egen nestleder.

Kritikken stilnet litt da gromgutten selv, Kjell Magne Bondevik rykket ut for å forsvare henne, og advarte partifeller mot å skvise henne ut av partiet.

Det ble å en måte en ny tidsregning i KRF etter at Inger Lise ”bannet” i kirka, og de ti bud må nå omskrives:

1.                   Man trenger ikke lenger å tro på Gud.

2.                   Vin er viktig. Minst ett vinmonopol i hver kommune. Gjerne flere vinmonopol enn kirker.

3.                   Det er lov å være pen.

4.                   Koseflørting når man blir intervjuet er morsomt. Karisma teller, og mannelige journalister er jo så søte.

5.                   Det er lov å si at Israel er noen motbydelige rovmordere. Det verste som har skjedd jordkloden etter Nazi-Tyskland.

6.                   KRF bør være på førstesiden av Aftenposten minst en gang i uken. All PR er god PR.

7.                   Kristne Sørland våkn opp. Finn deg et liv utenom bibelen.

8.                   Det er lov å ha flere guder, bare den andre heter Kjell Magne Bondevik.

9.                   Gjenvalg er ikke så viktig, bare man får sagt meningen sin mens man har muligheten til å bli hørt.

10.               Uansett hva et parti står for, er det antall stemmer som teller. Det er alltid størrelsen det kommer an på!!

For en skiløper
og for et menneske

For noen skiløpere har det vist seg vanskelig og nesten umulig å ta individuelt gull i VM eller OL sammenheng. Det har akkurat vært som de manglet det lille ekstra som skulle til, for at de kunne kalles for vinnere. Ta det siste steget opp på seierspallen, og motta gullmedaljen.

Oddvar Brå var en slik type som var med i drøssevis av både OL og VM, men lykkes ikke før i det siste mesterskapet på hjemmebane. Oslo i 1982, hvor det endelig ble gull på femtenkilometeren. Hele Norge jublet på Oddvar sine vegne.

En annen løper var Erling Jevne fra Øyer. Sympatisk og blid klassisk spesialist, som var helt avhengig av at løpet gikk i klassisk. Som skøyteløper var han heller elendig.

Femtikilometeren i VM i Trondheim 1997 gikk i klassisk, og var Erlings store sjanse til å ta gull. Antagelig gikk han et av sine beste løp denne dagen, i en hard og krevende løype.

Dessverre kom det en finne og ødela dagen for Erling. Mika Myllylä lurte seg foran, og kunne velfortjent motta gullmedaljen. Man skulle virkelig gå fort den som klarte å slå Erling Jevne på denne siste dagen av ski VM i Trondheim.

Ett år etterpå var det OL i Nagano, og tretti kilometeren var distansen som denne gangen skulle gås i klassisk stil. Erling Jevnes siste sjanse til å få oppleve det å ta individuelt gull.

I et ufyselig snøvær gikk Erling for livet og overasket alle med å lede mye av løpet. Nok engang klarte øyværingen å ta frem det beste når det virkelig gjaldt. Likevel holdt det bare til andre plass. Mika Myllylä klarte enda en gang å lure seg foran Erling i et ellers så spennende løp. Nok en gang ble det sølvmedalje på Erling.

Alle husker hva som skjedde i Lahti VM i 2001 da hele fire finske løpere ble tatt i doping, og fratatt gullet i stafetten. En av disse var Mika Myllylä.

Denne uka innrømmet Mika Myllylä å ha dopet seg hele karrieren og burde egentlig vært fratatt alle gullmedaljene han vant i en ellers så utmerket karriere.

I et innslag på TV2 sporten i kveld var ikke Erling Jevne bitter i det hele tatt. Han hadde vunnet sølvmedaljer og som han sa var han lykkelig med det. Han synes oppriktig synd på Myllylä, og håpet at han nå fikk skikkelig støtte og hjelp etter det han har vært gjennom.

Det var en kommentar som var gull verdt og tellet egentlig mye mer enn all slags gull og glitter. Det sier mye om Erling Jevne som person og en flott skiløper som aldri fikk følelsen av å stå alene øverst på seierspallen i en stor konkurranse. Bare fordi en finne jukset seg til gull.

Jeg har selvfølgelig i denne artikkelen ikke glemt at Erling Jevne var en av de viktigste brikkene på vårt staffetlag og han ble verdensmester både i 1995 og 1997. Olympisk mester ble han i 1998, men måtte ta til takke med sølv i 1999 da Thomas Alsgård overraskende tapte spurten for Østerike.

Inglourious Basterds

Med Brad Pitt og Christoph Waltz i hovedrollene (2009)

Til tider ligner denne filmen på Allo-allo, som vi så på NRK for noen år siden. Selv om denne filmen er morsom på en annen måte.

Vi er tilbake i krigens dager og det tysk okkuperte Frankrike.

Filmen starter med at en liten familie får besøk av en tysk offiser og jødejeger, som det etter hvert viser seg nettopp er på jakt etter bortgjemte jøder.

Jødefamilien som familiefaren gjemmer under stuegolvet, blir rett og slett utryddet, bortsett fra en jente som på merkelig vis klarer å rømme.

Senere i filmen dukker denne jenta opp igjen, og da med egen kino Paris. Selvfølgelig gjør tilfeldighetene det slik at plutselig treffer hun igjen jødejegeren som har skutt familien hennes. Jødejegeren spilles på mesterlig vis av Christoph Waltz.

Når man så blander inn en amerikansk gerilja gruppe, som ledes av en arrogant og amerikaflirende Brad Pitt, blir dette en både spennende, morsom og sarkastisk sak.  

Uten å røpe for mye, så anbefales denne filmen for dem som har et snev av humor. Men husk å glem alt du har lært om andre verdens krig. Det er ikke sikkert at manus i filmen følger historiebøkene.   

Jeg gir filmen en femmer!

Glamourblogg:
Et lite uhøytidelig glimt inn i en glamourmodells hverdag:

Hei friends!

I dag har jeg virkelig vært skikkelig mega irritert.

Løshåret mitt var plutselig helt borte og jeg fant det ikke igjen om jeg lette i hele det store huset mitt. Jeg skulle en liten tur på Rema 1000, hvor jeg handler alt av matvarer men håret var søkk borte.

Jeg fant plutselig ut at jeg trengte epler da jeg nesten var ferdig med å bake eplekake. Kjempe kiiiipt altså. Ettersom håret ikke var å finne kunne jeg jo heller ikke gå ut.

Heldigvis hadde jeg noen bananer liggende som bynnte å bli brune, så da bakte jeg banankake i stedet.

Nå er det helt krise i heimen da jeg ikke finner løshåret og ikke kommer noen sted.

Har du noen forslag hvor løshåret er? Da kan du vinne tre billetter til ”Pink Modells” kjempe show på Otta i helga.

Hvor legger du løshåret når du ikke bruker det?

Hei alle koselige snuspe puser.

Kjempefin start på dagen.

Fikk frokost på sengen av Typleif også koste vi oss etterpå.

Vi glemte at han skulle på jobb så han kom ca en time for sent. Han ble veldig stressa av det. Klarte til og med å krasche bilen da han skulle rygge ut av den dobbelte store garasjen vi har.

Nå må jeg kjøpe ny søppeldunk for det var det som bilen traff og den er nå helt flat.

Banankaka fra i går ble ikke god kan man si, da den nesten ble borte i ovnen og det var bare å kaste alt sammen. Jeg hadde glemt å ha i gjær og dessuten så stekte jeg den på alt for høy varme.

Skal jeg være helt ærlig så glemte jeg hele kaka på ovnen, og husket det ikke før det luktet brent i hele huset.

Ellers så skjedde det mer positivt utover dagen. Endelig fant jeg igjen løshåret mitt. Jeg hadde lagt det i kjøleskapet.

Synnøve`s sjarmørblogg vant tre billetter til vårt eget Pink Modells sitt kjempeshow på Otta i helga. Hun foreslo at jeg skulle se i kjøleskapet.

Gleder meg sinnsykt

Jeg gleder meg vilt og hemningsløst til ny fotoshoot i morgen. Jeg skal gjøre noe som jeg aldri har gjort før. Jeg skal nemmelig kjøre naken ned slalombakken i Hafjell.

Jeg har nå tatt solarium hver kveld i to måneder så nå sitter brunfargen bra. Jeg tror jeg skal klare å kjøre ned bakken for jeg stos en del på ski for mange år siden.

Trygve skal ta disse bildene også for han er så flink og så sinnsyk kuuuul.

Jeg har brukt han flere ganger før. Alltid fornøyd med Trygve

Hei kjære bloggvenner
Det ble ikke noe fotoshoot i Hafjell.

Vet du hva? Det var alt for kaldt å kjøre nedover bakken naken. Hadde jeg gjort det hadde jeg blitt syk tror jeg.

I stedet tok jeg og Trygve en hamburger og brus på kaffeen som ligger nederst i bakken. Vi hadde det så hyggelig helt til Trygve begynte å klå meg på puppene. Jeg ble da så irritert at jeg kastet og knuste fotoapperatet hans i veggen. Tror du at folk glante da det smalt.

Men hvorfor må alle mannfolk klå?

Gøy med Vi Menn

I går var jeg i Vi Menn. På forsiden og hele fem sider inne i bladet. Selvfølgelig i fine farger. Bildene var bare mega fine og jeg viste alt untatt selve dåsa. For jeg har mine grenser og det er ikke porno det jeg driver med, men Glamour.

Mange mener at det er porno, men jeg har da ikke vist puppene så mange ganger.

Jeg har tidligere i bloggen min reklamert for bladet og sagt at det komm ut i går.

Tror du ikke det at telefonen min bynnte å ringe klokka tolv i går, og fortsatte utover hele dagen.

Det er stort sett bare eldre menn som ringer men de er så søte og hyggelige. Jeg viste ikke at det fantes så mange ensomme, enslige menn der ute. Jeg har også fått mange hyggelige SMSer.

Alle er superhyggelige å prate med og de skryter av hvor fine bildene er. De er mest intresert meg heldigvis, men jeg synes det er rart at de fleste stønner så rart når de prater. Sikkert fordi de trener for lite.

Vell, det er alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger.

Lei av gamle griser

Jeg har ikke sovet i hele natt.

Telefonen min har ringt i ett kjør. Ved tretiden ble jeg så lei at jeg slo den av og bynnte å gråte. Jeg er nå så dritt lei av gamle griser.

Og vet du hva? En mann sendte meg bilde av seg selv helt naken og lurte på om jeg hadde lyst på han? Hvor sinnsykt dum går det an å bli? Tror han minst var over seksti år.

Jeg har nå vært på lensmannskontoret for å melde han. Men de sa at de skulle se på saken men kunne ikke love noe.

Har du fått noen telefoner fra noen du ikke kjenner?

Hei snusper og snasper

Trygve ringte i dag og fortalte at han hadde kjøpt seg nytt kamera igjen etter at jeg hev det i veggen. Jeg fikk sjokk da jeg hørte prisen. Nesten 50 000 kroner!!!!!!!!!! For det kunne jeg både opperrert ansiktet, rumpa og begge puppene!!!!!!!

Vi ble heldigvis venner igjen og skal ta opp igjen fotoshooten i alpinbakken i Hafjell.

Heldigvis skal vi vente til i sommer og når det er varmt. Da må jeg bruke rulleski men det gjør ikke noe.

Nå gleder jeg meg vilt til sommeren.

Er det forresten noen som har rulleski til salgs. Samme hvordan de ser ut bare de er rosa.

Ha en fin kveld alle bloggere.

Hemmelighet

I dag fikk jeg vite noe som jeg har ventet på lenge. Jeg kan ikke fortelle hva det er men det er en superhemmelighet.

Kanskje jeg forteller hemmeligheten neste helg, men det kan hende at jeg venter til helgen etter der igjen.

Forstår ingenting

Du som sender meg anonyme kommentarer her på bloggen min. Fortsetter du med det skal jeg finne ut av hvem du er og melde deg.

Nå er jeg dritt lei for du er sikkert en gammel gris.

IP adresse

Noen som vet hva en IP adresse er? Hvordan finner jeg den på internett?

Trøtt og lei alt sammen

Etter middagen i dag hadde jeg besøk av en arrogant journalist.

Jeg trodde han kom fra motemagasinet Cosmepolitan, men det viste seg etter hvert at han kom fra lokalavisa.

Og jeg som hadde tatt på meg undertøy (truse og bh) fra Bjørn Borg. Hvit kort kjole fra Cubus og de svarte høyhelte skoene fra Økonomisko.

Jornalisten stillte bare kritiske spørsmål om Glamour yrket og jeg fikk ikke til min store skuffelse være naken på bildene.

Så jeg hev ut hele journalisten. Jeg har da ikke tid til å kaste bort min dyrebare tid på slike jornalist duster.

Etterpå følte jeg meg sigen og tok en Ibux før jeg fes av på sofaen.

Jeg våknet ikke før Typleif kom hjem og startet mikrobølgeovnen for å lage seg kveldsmat. Da hadde jeg sovet i fire timer.

Ha en god natt kjære venner. Snakkes vi i morgen?

Har du kommentarer skriver du det her

Søkkrik på TV avtaler

Nok en gang florere Rune Hauge i nyhetsbilde. Denne gangen har han også ”hjulpet” svensk fotball med salg av TV rettigheter.

Sveitsiske Kentaro måtte til slutt punge ut med 1,2 milliarder norske kroner, for rettighetene til svensk fotball i perioden 2011-2015.

Provisjon til Hauge om lag 58,5 millioner.

Han er en av de mest omdiskuterte forretningsmenn som finnes. Dømt for både underslag, korrupsjon og forhandling av kontrakter. Hvor han selv sitter på minst to plasser rundt bordet. Noen ganger er kontraktene så fordelaktig fremforhandlet, at han også mistenkes for å ha sittet under bordet.

Mange hater denne mannen som pesten, og han er blitt kalt ”en vorte på fotballens rygg”. Er det snakk om sport og store penger, dukker Rune Hauge`s navn opp. Like uskyldig som ugras i et blomsterbed om våren.

60-talls overganger fra Norge

Rune Hauge ble født i ski metropolen Voss i 1954 og han ble sivil økonom etter utdannelse i Nürnberg Tyskland.

I 1987 startet han diverse forretningsvirksomhet med gode kamerater. Kjell Schau Andreassen, Dag Kaas og Arne Larsen Økland var blant disse. Her ble det satset på sponsorvirksomhet, spillerformidling og lederutvikling. Et finansselskap og reklamebyrå ble også etablert.

Dette eventyret ble kortvarig, og etter tre år skilte disse lag, og Hauge ble fotballagent på heltid.

Nittitallet ble et gullår for norske fotballspillere i engelsk fotball. Spillerne var billige og ettertraktet, og norske lag var villige til å selge. Og i de fleste overgangene dukket Rune Hauge opp.

Fra slutten av åttitallet til i dag har Rune Hauge sørget for nesten 60-talls overganger, med en norsk spiller involvert. Alltid med nesten et større beløp i lomma til seg selv, enn det norske laget fikk for spilleren.

Hvordan kan det ha seg at en beskjeden mann fra Voss, skal få så stor makt og styre så mye penger inn på sin hemmelige konto på Guernsey?

Korrupsjon

Hauge har gjennom mange år opprettet et imponerende nettverk av bekjentskaper, da særlig i England. Han vet hvilken manager han kan ”lure” med på handelen, og hvem han kan stole på.

Ifølge Dagens Næringsliv skal oppskriften på handelen være slik at manageren i den engelske fotballklubben som skulle kjøpe, ikke kunne være av de helt lovlydig overfor sitt styre i klubben. Han velger å gå med på en pris for spilleren, hvor den norske klubben er fornøyd. Likevel var prisen som den engelske klubben måtte gi, og som ble fremsatt for sitt eget styre, nesten dobbelt så høy. Av den grunn ble det frigitt nokså mye penger som Hauge kunne putte i egen lomme.

Etterpå ble den engelske manageren betalt svart under bordet, som betaling for at han gikk med på handelen.

Under forhandlingene var Hauge så smart at han egentlig representerte alle tre partene, uten at de fikk mistanke om at han også representerte motparten.

Økokrim

Denne formen for forretning og handel av fotballspillere til England gikk utrolig bra helt til 1994, da de britiske skattemyndighetene fikk snusen i at Arsenals manager Georg Graham hadde satt inn en del penger i en Irsk bank.

Etter litt etterforskning viste det seg at dette var penger manageren hadde fått av Rune Hauge.

Det var penger som stammet fra handelen i 1991 hvor Pål Lydersen hadde blitt solgt fra Start til Arsenal.

Prisen for Lydersen hadde partene blitt enige om. Greie 215 000 pund, men ledelsen i Arsenal fikk oppgitt en helt annen sum. Nemmelig 500 000 for nordmannen. En differanse som havnet i Hauges lomme på 285 000 pund.

For denne handelen fikk Georg Graham 140 500 pund betalt under bordet, og Hauge satt da igjen med en grei sum på 144 500 pund.

Alt dette ble oppdaget og Georg Graham fikk sparken i Arsenal, og han ble utestengt fra all fotball i ett år.

Hauge derimot mistet sin FIFA-lisens på livstid, men fikk den tilbake etter to år. Det viste seg i ettertid at Hauge likevel var sterkt involvert i spillersalg selv om han altså ikke hadde gyldig lisens.

Pengene klarte han å lure unna ved å tappe alle sine selskaper og rett og slett la dem gå konkurs. I 1997 henla økokrim saken mot Hauge på grunn av mangel på bevis.

Så Rune Hauge er en morsom person med mye makt i både skandinavisk og engelsk fotball. Selv om alle vet hvem han er, hyrer til og med fotballforbundet både i Norge og Sverige, han inn når det er snakk om fotballrettigheter til eventyr pris.

- Vi er utrolig fornøyd med jobben som Rune Hauge gjør for oss, sier den svenske fotballpresidenten Lars Åge Lagrell.

Det er nå tredje gangen svenskene bruker Hauge, for i 2001 tjente han 30 millioner på svenskenes kontrakt. I 2006 tjente han 90 millioner, mens han nå altså tjente 58,5 millioner.

Alle husker bråket for noen år siden da han tjente 100 millioner, da det norske fotballforbundet solgte rettighetene til Canal Digital og TV2.

Han er egentlig ikke så festelig som type Rune Hauge, men det å forhandle det kan han.

Både innenfor regelverket og ikke minst i gråsonen.  

Skuffet, men fattet

Jeg var enda mer skuffet da Geir Karlstad gikk over ende på 5000 meter under Calgary OL i 1988. Da handlet det tross alt om OL gull. Og som ikke det var nok den gangen, gikk seieren til en svenske.

På dagens 500 meter under EM på Hamar så det så fint ut. Perfekt start på Håvard Bøkko, og både  første langside og en første indre  satt som et skudd. Jeg begynte på det tidspunktet å tro på et mesterskap som endelig kunne gå Håvards vei. Uansett så skulle dette bli et spennende mesterskap, og den uovervinnelige Kramer skulle virkelig få svette for sammenlagtseieren.

Egentlig oppfattet jeg det ikke med en gang. Mulig at jeg ikke trodde det jeg så. Håvard Bøkko satt på isen med vond skulder, glidende ut igjen fra et besøk i vantet.

Den nytraktede kafeen satte seg fast i halsen, og nesten før mesterskapet hadde startet var altså det hele over.

For å se det positive, får man være glad man ikke hadde tatt turen til Hamar. Det kunne fort blitt tidenes nedtur.

”Kineseren”
av Henning Mankell

Den første som oppdager det forferdelige som har rammet den lille svenske bygda Hesjøvallen, er en omstreifende sulten ulv som kommer fra Østerdalen.

Slik starter Henning Mankells mursteinlignende roman ”Kineseren”.

At den svenske forfatteren Henning Mankell kan å skrive, er ikke noe nytt. Likevel i denne boken vil jeg påstå at han overgår seg selv.

Fra den lille bygda hvor handlingen utspiller seg i 2006, sprer innholdet seg etter hvert utover hele verden. Vi blir med på en reise tilbake i tid, og havner plutselig tilbake i 1863. Her følges byggingen av den amerikanske jernbane gjennom høyfjellene i Nevada.

Kjennskap får vi også til maktspillet som foregikk i Beijing før olympiske leker, hvor mektige kinesere sloss om både politisk makt, og mer kommersielle interesser.

Hovedpersonen i store deler av boka er Birgitta Roslin som er dommer og tilfeldig kommer inn i saken. Det er hun som til slutt oppklarer den forferdelige massakren, der politiet stod uten spor.

Alt dette blir møysommelig sydd sammen til en spennende handling rundt et merkelig rødt kinesisk bånd, som blir funnet på gjerningsstedet.

Til slutt etter fem hundre sider, får spenningen sin utrolige utløsning på et hotell i London.

For alle som liker spenning og ikke har svakt hjerte, anbefales romanen på det sterkeste.

Jeg hadde mange iskalde spenningsgufs nedover ryggen da jeg leste boken.   

Har du lest boken?

Kommenter her

Kongens 75. års dag

8. januar. Altså i dag er en stor merkedag for alle Elvis fans verden over. I dag ville nemmelig ”The King” fylt 75 år.

Egentlig er dette bare en minnedag, for med den livsstilen og det presset som Elvis Presley levde under, kunne han aldri blitt 75 år.

Kometkarieren startet i 1954, da Sam Philips fra plateselskapet Sun Records i Memphis endelig fant det han lette etter. Et hvitt supertalent som hørtes ut som en svart, og i tilegg var stinn av karisma.

Da han hørte Elvis sin egen versjon av Arthur Crudups låt ”That`s All Right”, viste han at dette var noe han kunne tjene seg søkkrik på som bakmann. Uten at han helt viste det selv, var det nettopp dette som verden ventet på.

Året etter ble Elvis tilbudt den største platekontrakten i musikkhistorien. RCA Victor Records punget ut med hele 40 000 dollar.

Dette var starten på et utrolig Elvis eventyr som verden aldri hadde sett maken til. For mennesket Elvis, den sjenerte gutten, ble dette begynnelsen på slutten.

På kort tid ble Elvis allemannseie og rundt ham sirkulerte det mye penger. Ja utrolig mye penger.

Amfetamin
I 1958 da Elvis var på toppen av sin karriere ble han innkalt til militærtjeneste og skulle tjenestegjøre i Vest-Tyskland. Selv om det var her han traff kjærligheten da han traff Priscilla, som han senere skulle gifte seg med, var det også her han stiftet bekjentskap med dop.

Første gang var på en øvelse da han ble tilbudt amfetamin av en sersjant. Amfetamin- også kalt speed, var mye brukt av soldatene da de kunne holde seg gående i flere døgn uten søvn.

Dessverre for verden var Elvis mettet av sceneopptredener da han kom tilbake fra militæret.

Han hadde totalt mistet lysten på turne` livet. Selv om han på denne tiden spilte inn noen av sine største slagere ”Are You Lonesome Tonight?” og It`s Now or Never.

Filmselskapet Paramount tilbød Elvis en filmkontrakt over hele sjuår, som han sa ja til. Dermed slapp Elvis å holde en konsert på alle disse årene. I stedet fikk publikum servert en haug med B-filmer, men p.g.a kongens deltagelse, regnes i dag som populære filmer.

Skilsmisse og depresjon
Så i 1967 dukket George Nichopoulos opp, og skulle hjelpe Elvis tilbake til scenen. Han var velkjent i musikkbransjen og hadde mange prominente pasienter på listen sin.

Elvis gjorde comeback i et show på en TV stasjon, og millioner av fans satte seg foran TVen.

Dette ble en braksuksess, og ga Elvis mersmak. Dr. Nick som Nichopoulos var kjent som, ble etter hvert en god venn. En venn som Elvis stolte på og som han egentlig var takk skyldig.

Dr. Nick nektet ikke Elvis noe, og sangstjernen fikk alle de pillene han ba om.

Selv om Elvis og Priscilla giftet seg i 1967, og fikk datteren Lisa-Marie året etter, hadde allerede ekteskapet knaket. Priscilla ble lei alle humørsvingningene, sidesprang, pillemisbruk til sin ektemann.

I 1972 ble ekteparet skilt og Priscilla forlot Elvis til fordel for Mike Stone.

Dette førte Elvis ned i en dyp depresjon, og enda større misbruk av piller. På konsertene var det ikke lenger vanskelig å se at Elvis var dopet, og det var også vanskelig å skjule den store overvekten.

Selv med disse problemene skånet ikke Elvis seg selv og i løpet av de åtte siste årene av sin levetid, holdt han over 1000 konserter.

16. august 1977 ble Elvis funnet livløs hjemme på baderomsgolvet på Graceland. Kroppen hadde rett og slett gitt opp å fungere, og en hel verden sørget.

Kilde: Historie

  I skrivende øyeblikk er Barack Obama på vei hjem til Washington, etter et hundre prosent vellykket norgesbesøk.

Thorbjørn Jagland er en uredd mann med store visjoner. En mann som har peiling på det kommersielle, og hva som er god butikk. Problemet for Jagland har vært at han ikke alltid har hatt flaksen på sin side, pluss kanskje litt ukloke beslutninger, som kanskje i ettertid var litt for kommersielle.  

Det å få USAs ferske president Barack Obama, med sin sjarmerende kone Michelle til Norge for å motta Nobels fredspris, var et kommersielt rakrygget sjakktrekk. Et besøk som kostet den norske stat flesk det døgnet det pågikk, men som likevel var verdt hver eneste investerte krone.

Oppstyret med besøk av verdens mest kjente levende kjendis, gir gjenklang ute i verden. En mann som kommer i ”Air Force one”, og hvor motorveien blir stengt når kortesjen på førti-femti biler kjører forbi.

Det er helt noe annet en når en lakenkledd person i sandaler som står og småskjelver i desemberkulda i Oslo og venter på trikken. En prisvinner som verden kanskje aldri har hørt om, og hvor journalistene i utlandet ikke er interessert i å komme til Oslo, og hvor norske journalister bare dekker prisutdelingen fordi det på en måte hører med.

Disse tingene så Jagland, og uredd som han er gikk han i fronten for at Obama skulle få årets omstridde fredspris.

Høydepunktet for Jagland ble på banketten i går kveld da Obama skrytte av talen som Jagland holdt på sin sjarmerende
skoleengelsk fra Drammen.

-Det var nesten så jeg begynte å tro på at jeg fortjente prisen etter den talen, sa en humoristisk president og prisvinner, i sin tale på banketten. Ingen tvil om at han hadde forstått engelsken til Jagland.

Besøket ble hundre prosent vellykket, og en fjær i hatten til Jagland. Så få det bare våge seg at SVs Kristin Halvorsen og senterpartiets Liv Signe Navarsete ble snurt fordi de ikke fikk innbydelse til banketten i går.

USA og NATO fiendlige som de er, hadde de ingen ting på den banketten å gjøre.

Gullmeny fra Lyon

Det var akkurat som den lille reka smilte ondskapsfullt til meg, der den lå innsmurt i erter og kamskjell. Selv om det var brukt en forholdsvis liten tallerken klarte bare retten å dekke midterste delen. Nesten like stort som den svarte blinken i en skytterskive.

Så var dette bare forretten på en femretters middag, så det var ingen grunn til panikk.

Jeg var sulten og hadde den siste timen drømt om en skikkelig feit biffstykke med bearnesaus.

Av forskjellige tilfeldigheter havnet jeg med godt selskap på ”Manhattan”. Neida jeg var ikke i New York, men på den fineste gormetrestauranten på ”Color Magic”.

Selv om magen skreik etter mat, måtte jeg bare roe ned. Kunne ikke bare kaste meg over maten, men måtte nyte. Slik man nyter en god kostbar Cognac.  

Først måtte jeg prøvesmake både rødvin og hvitvin, og den stilige kelneren klarte faktisk å jekke seg ned på mitt nivå, da han forstod at her var det en som ikke var så veldig bevandret i godsakene fra Frankrike, Italia og Spania.

Jeg måtte etter hvert innse at dette var spennende. Kjenne den gode smaken av delikatessene da de forsvant ned i min tomme magesekk. Det var smaker jeg ikke hadde drømt om fantes.

Etter enda en forett som ikke stod på menyen, kom torsken.

Så liten var torsken at det var bare så vidt jeg klarte å registrere fisken i det den forsvant sammen med det andre. Jordskokk, rødbeter i smeltet smør.

Da var det slutt med å drikke hvitvin. En hvitvin som var utrolig god og spesiell på smaken.

Nå var det altså rødvinen som stod for tur, for nå skulle endelig kjøttet komme.

En tallerken ble satt foran meg med ett stort blankt lokk som kunne romme biffen jeg hadde drømt om.

Stolt ”avduket” kelneren hovedretten, da han drar av lokket. Jeg brukte faktisk ikke så lang tid på å finne kjøttbiten. Det var bare å lette på det øverste salatbladet. Der lå det to halvrøde tynne okseskiver, og selvfølgelig på gormetvis uten saus.

Det var på dette tidspunktet at vi kom ut i såpass urolig sjø, at den store båten hadde begynt å gynge på seg. Ikke plagsomt men nok til at det kjentes, og at noen av folkene på nabobordene kunne virke beruset da de både kom og gikk.

Dessverre for mitt koselige reiseselskap ble bølgene for store, og alle de fem rettene til nå, måtte ut. Og det fort.

Jeg ble sittende alene med mitt okestykke og prøvde å få den magre retten til å vare lengst mulig. Noe som selvfølgelig var helt umulig.

Heldigvis dukket mitt reisefølge opp igjen etterpå, men med tom magesekk og slett ikke lyst på mer mat. Det hjalp heller ikke på matlysten at den første desserten, som faktisk ruvde litt i terrenget, hvor hovedingrediensen var en moden Camembert.

Med mitt reiseselskap bare sittende å se på, fortsatte jeg resten av måltidet. Jeg ble utrolig nok både god og mett, og kunne takke kelneren for ett godt måltid. Da hadde jeg riktignok spist opp oksen til mitt reisefølge også. Ble en mester til diskré å bytte tallerken uten at nabobordet så det. Så det ble faktisk hele ti retters middag på meg denne gangen.

Med full mage og tom konto, hadde jeg spist Geir Skeies Gullmeny fra Bocuse d’Or i Lyon fra 2009.

Kjempegodt!

Spennende til siste slutt

Det ble en utrolig fotballfest på Ullevål på søndag. Cupfinalen mellom naboene Ålesund og Molde ble så dramatisk som man kunne drømme om.

Selvfølgelig måtte Ålesund gjøre dette så spennende som mulig, og få mest mulig valuta for pengene, når de først var kommet til Oslo og finale.

Det som kampen manglet på godt fotballspill, tok den igjen på dramatikk og spenning.

Selv med ti mann klarte altså Kjetil Rekdals gutter å dra dette i land etter ekstra omganger, og spennende straffesparkkonkuranse.

Møringene klarte å lage en utrolig stemning rundt kampen, og gjorde altså dette til en så fin fotballfest som mulig. Ikke noe tull av noe slag, så her var egentlig begge lag vinnere.

Gratulerer Ålesund med seieren, men vil ikke glemme Molde som virkelig var med å gjøre dette spennende. Vi fikk til og med se Kjell Inge Røkke danse rumba på tribunen, så dette var finalen som hadde alt.

Vinstra i fremtiden

I går kveld innkalte Midt Gudbrandsdal Næringsforening til nok et åpent møte på Gjestgiveren på Vinstra. Dette var et oppfølgingsmøte fra møtet i sommer.

Arne Skuterud fra Nord-Fron kommune åpnet det hele, men her var det ikke så mye nytt. Utredning på utredning av ny E6, reguleringsplan for Lomoen med diverse tidsfrister og høringer.

Det nye var at planene måtte være klare for Statens Vegvesen innen utgangen av 2010. – Så noe har vi god tid på mens andre ting haster det med avsluttet Skuterud.

Mer fart, med både visjoner og høyt flygende planer, ble det da Ragnar Jacobsen overtok mikrofonen.

Han gjentok først de dystre utsiktene for Vinstra og hvordan omsetningen pr. innbygger har sunket katastrofalt de siste femten årene. Her må det gjøres noe og det fort.

- Heldigvis har Vinstra fått en gavepakke og det er ny E6 og eventuelt kraftutbygging i Kåja som vil gjøre Vinstra området mer attraktivt i fremtiden. Hvis ting gjøres riktig forklarte Jacobsen.

Gjennom flotte datakonstruerte flyfoto av Vinstra, fikk møtedeltagerne se storslåtte planer, med både hoteller, campingplasser, handlesenter og kontorbygg. Trappeleiligheter i det gamle Vinstra sentrum, og et eget område for festivaler på Oden.

- Her er vi avhengig av å få en tilvekst på minst 15000 innbyggere for å få dette til å gå, innrømmet Jacobsen, og la ikke skjul på at lista var lagt høyt.

Når Jacobsen ville flytte all industrien til Frya, skapte det en del murring i salen.

Etter en velsmakende pause, var det mange som satt i salen med nykveste sabler, klare til å diskutere problemstillinger.

I stedet fikk vi servert to artige karer fra Eikefjord på Vestlandet, som ikke trengte mikrofon.

I en og en halv time fikk vi servert hvordan Eikefjord hadde kommet seg ut av skyggen, og blitt et sted med positivt fortegn, og hvor innbyggerne virkelig var stolte av å komme fra det lille stedet som ble sammenlignet med Kvam i størrelse.

Dette var et givende innlegg og skapte grunn til ettertanke og diskusjoner.

Hva Midt Gudbransdal Næringsforening vil oppnå med disse møtene vet jeg ikke, men jeg tror at de håper på at en eller annen investor med en stor feit lommebok skal tenne på planene. For det er ikke tvil om at her skal det til penger. Ja en utrolig stor haug med penger og veldig mye positiv pågangsmot både fra kommunen og ikke minst innbyggerne.

Patriotismen må komme tilbake slik at vi kan være stolte av å komme fra Vinstra.  

Det er tydelig at Ragnar Jacobsen sin gruppe er kommet godt i gang med nettopp det.

Var du på møtet i går, eller har du likevel kommentarer?
Skriv  her

Endelig snart november

Det er ikke det at jeg lengter etter vinter og hater høsten, som gjør at jeg gleder meg til 1. november. Det er bare det at da har myndighetene bestemt at det er lov å kjøre med piggdekk i dette landet. Ja kjøre med piggdekk uten å bli sett på som kriminell.

I år kom snøen rekordtidlig her i Gudbrandsdalen da det bare så vidt stod oktober på kalenderen, før snøen snek seg nedover dalsida. Til slutt måtte man frem med hjulvinna og jekken, og få på jernhjula for å ta ansvar for egen sikkerhet.

Jeg har i alle år siden myndighetene ville tvinge oss over på piggdekk med piggdekkavgift i Oslo, forsvart piggdekk.

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor man skal gamble med både egen sikkerhet og andres. Piggdekk viser seg å være det beste alternativet på all slags vinterføre. Fra mild våt vei til kald isete og snørik vei.

Etter at det ble mildere vær og snøen ble borte igjen skulle man altså etter regelverket skru på sommerdekk igjen, og vente på nytt kaos når vinteren igjen dukket opp.

Jeg vet at det er noen som gjør dette som virkelig følger regelverket til punkt og prikke men det gjør altså ikke jeg. Er det vinter og fare for glatt vei så er det vinter.

Det må da enkelte ganger være frustrerende å kjøre piggfritt for å skåne miljøet, da det noen ganger kommer kjørende en traktor med kjettinger på alle fire. Det hakker opp asfalten det!

Da er det bare en vits å komme med piggfritt på en liten Toyota.

Nei glem dekkforhandlerne som skal lure på deg alt for dyre piggfrie dekk og myndighetene som skal spare kostnader og asfalt. Ta ansvar for både egen og andres sikkerhet i trafikken, og kjør med pigg.

Jeg kommer til å kjøre med piggdekk så lenge det er få kjøpt piggdekk. Skulle jeg en eller annen gang være så uheldig at jeg kjører i ”reva” på en annen bil, skal jeg hvert fall ikke tenke på at det kunne gått bra hadde jeg hatt pigg.

Ha en god samvittighetsfull vinter på sikre piggdekk.


Kjører du på piggdekk?? Kommenter her

Odd A. Berget:
Takke meg til piggdekk og godt gammeldags vinterføre istedenfor saltsørpe og piggfritt.

Fritt vilt II (DVD)

La det bare være sagt med en gang. Jeg har virkelig sansen for denne type skrekkfilmer. Den første filmen synes jeg til tider var utrolig bra.

Så er det dette å lage en oppfølger på en suksess. Det er ikke alltid like enkelt.

Fritt vilt II har en flott og spenningsfull åpning. Det går ikke lang tid inn i filmen før man er inne i handlingen. Man kjenner den spennende nerven fra film nr 1.

Spent følger man med mens kuldegufsene står i kø for å løpe over ryggen. Kanskje er de skremmende effektene litt overdrevet, men det har helt klart sin rolle.

Morsomt er det å se fine bilder fra sentrum av Otta, og hvor handlingen er lagt til Otta sjukehus.

Dessverre er det ikke så alt for lenge før man begynner å kjede seg. Det blir for likt film nr 1, mens nedslaktingene blir bare verre og verre.

Når også hotellet på fjellet blir brukt i slutt scenen, blir man sittende med en kjedelig flau smak i munnen.

I disse dager er innspillingen av film nummer 3 i gang. Hvordan skal de nå klare å få liv igjen i uhyret som ligger spiddet oppe på fjellet?

Håper det blir en kreativ film nr 3, og at man finner på noe nytt i handlingen.

Fritt vilt II får bare terningkast tre av meg.   

Har du sett filmen?
Kommentarer skriver du her

Elin L:
Filmanmeldelser også nå? Det er bra! Kanskje du skal starte din egen avis snart... Da vil jeg være "resultatsenhetsleder". Kan jeg det? Please....

September slutt

Datafirmaet Iq er anmeldt og bot de kan få,

pengene ble borte, de til retten  må gå.

Tungen han matfatet på Grytting tømte,

det ble så mye å drikke, at  regninga han glømte.

Millionene er borte på moro og tull,

kreditorene raser, de ventet seg gull.

Kjersti hun slutter før skuta blir borte,

hun måtte ha en ny utfordring, før det begynte å skorte.

Blondina lar bare Peer synke og flakke,

bunad var ikke så moro, i motbakke.

Trønder og Døl de Oslodommerne begeistra,

Ingen tvil om at de telefonsexen meistra.

Flåsete Håkon i velkjent stil,

Ingen tvil om at de fikk igjen for så mange mil.

GD må til stadighet kutte,

journalistene får beskjed, om at de må slutte.

Avisa blir bare dårlig og tynn,

Midtdalen blir glemt og det er synd.

Lokalstoff blir helt klart fremtidens kor,

Heldigvis har vi Dølen, som vil begeistre søster og bror.

Kommentarer skriver du her

Superrekka

Det er egentlig helt utrolig. At det i 2009 går an å komme med det samme som har gått år etter år. Likevel er det nå helt klart at sommeren er over, for i morgen starter NRK med høstsesongen og fredagsunderholdningen.

Jeg vet sannelig ikke hvor mange år denne såkalte superrekka har stått på plakaten, og jeg tror vel også NRK ikke har oversikten over det. Det er vel snart ikke noen i det huset som har levd så lenge.

Det hele starter altså klokka 19.30 med Norge rundt. Så etterfølges det av Ivar Dyrhaugs Beat for beat 19.55. Så klokka 20.55 blir det Nytt på Nytt, mens det hele avsluttes klokka 21.25 med Skavlan.

Tror vel ikke NRK mottar noen kreativ pris for dette oppsettet.

Det verste av alt er at jeg sikkert kommer til å se på……..(grrr)

Gleder du deg til fredag og superrekka?

Skriv kommentarer her

Elin L:
gleder meg villt!!!

Det blir rødgrønt

I skrivende stund veksler meningsmålingene mellom borgelig flertall og de rødgrønne. Likevel er det mye som tyder på at de rødgrønne skal klare å dra dette i land, og at Jens kan presse dressen sin og ta fatt på fire nye år som statsminister.

Skjer det ikke noe uventet, dramatisk og spennende i helgen, vet alle at det er ingen parti som AP som klarer å mobilisere så mange ”sofavelgere” de siste dagene.

Fremskrittspartiets dundrende høstoffensiv har stilnet, og de raser på meningsmålingene. Dette skulle være Siv Jensens store høst, men nå ser det ut som hun kan se langt etter statsminister stolen. Næringslivet og konkurrentene har klart å plukke fra hverandre FRPs politikk.

Sivs fall har derimot ført til en kraftig medvind for Høyre og Erna Solberg. Erna er nå den eneste farlige konkurrenten for de rødgrønne. Alle vet at i den ryggen får vinden utrolig godt tak, og det er ikke godt å si hva det nøyaktig kan føre til.

Det er en person jeg vet som følger valgkampen ekstra godt. Han har vertfall veldig god grunn for å følge den godt. Han bor på Tøyen i Oslo og heter Mulla Krekar.

Den verdenskjente terroristen og muslimen går rundt og småplystrer og smiler i skjegget. Bare koser seg i et av verdens beste land. Han heier helt sikkert på de rødgrønne, for blir det borgelig styre, er det mye som tyder på at han må pakke strandtøflene og forlate Norge. Til en usikker fremtid i Irak. Her er han tiltalt for mord og terrorvirksomhet, og slike vil med stor sannsynlighet bli dømt til døden. Slik som vi gjorde her i Norge, når vi skulle gjøre opp krigsregnskapet etter krigen.

Antagelig så stemmer ikke Mullaen, for så vidt jeg vet så er han ikke norsk statsborger. Likevel hadde det vært morsomt å vite hvilket av partiene av de rødgrønne, som står hans hjerte nærmest. Selv om muslimer er kjent for å være svake for norske blondiner, tror jeg Mullaen er for profesjonell til å bry seg om det.  

Jeg tror helt klart at terroristen Krekar ikke har Senterpartiet som favoritt. Som sagt tusler han rundt på urbane Tøyen, og gir vel egentlig f… i hva som skjer i distriktene. Antagelig vet han ikke at det finnes noe som heter bygdenorge.

”Arbeid for alle” er vel heller ikke første prioritet hos Mulla, da han som mange andre i Norge har funnet ut at det å arbeide er bare noe tull, så lenge pengene kommer hver måned likevel. Så Arbeiderpartiet hadde nok ikke fått denne stemmen.

Neida Mulla Krekar hadde selvsagt stemt på Kristin Halvorsen og SV. Ikke fordi at Kristin er noe av det norskeste vi har av blondiner, men for SVs standpunkt -ingen norske soldater i Afghanistan. Dette lyder nesten som en god selvmordsbombe i Mullaens ører. Ikke fordi at han er redd for at Norske, unge, fremadstormende liv skal gå tapt i det krigsherjede landet, for det blåser terroristen i. Selvfølgelig vil han ha minst mulig med soldater i Afghanistan, slik at både Taliban og Al Quaida kan vokse seg sterkere enn noen gang. Til mindre motstand det blir, til mer tid frigjør terrorgruppene til å bygge seg opp og bli mektige.

Blir det rødgrønt i fire nye år, kan Krekar og vennene hans ta frem festsandalene og vannpipene og feire en stor seier på Tøyen. Feire at de er fredet i fire nye år.

Mulla Krekar kan til og med sende en jublende mail til sin gode venn Bin Laden, som sitter i en eller annen fuktig bortgjemt grotte i fjellene i Afghanistan.

Mailen vil antagelig lyde som følger:

Hallo Bin!

Da blei heldigvis rødgrønt.

Jai er reddet i fire nye år.
Ta dei en ture innom når do er på dise trakter.                                    
Veldig pent her i Oslo.

Vi snakes!

 
Din gode venn

Mulla Krekar

Robinson på TV3 klokka 20.00

Så er det klart for etter min mening den beste reality serien av dem alle. Klokka 20.00 i kveld starter en ny sesong med Robinson på TV3.

Jeg ble tidlig fasinert av denne type TV program for mange år siden, da jeg bodde i Oslo. Svensk TV hadde denne serien på programmet, noen år før den norske versjonen dukket opp.

Det å følge disse menneskene, som selvfølgelig er spredt sammensatt av alle de forskjellige typer du kan tenke deg, er en fryd. Her tvinges de til å samarbeide og tenke klart, selv om sulten river i en stadig magrere kropp.

Selv om de må samarbeide, vet deltagerne godt at de er bitre motstandere, og man må ikke bli for gode venner. Da kan store problemer oppstå.

Livet på øya synes jeg gjenspeiler det virkelige liv, hvor egentlig ingenting er rettferdig, og ofte er det tilfeldighetene som rår. Her kan den fødte Robinson bli stemt ut tidlig, fordi han blir for dominerende og fryktet blant motstanderne. Eller rett og slett fordi han mangler psykologisk sluhet. I Robinson må vinneren være utstyrt med nokså mye psykologisk IQ.

Til slutt kan det plutselig være den urbane pinglete blondinen i finalen, fordi ingen regnet med henne og hun ble rett og slett glemt. Likevel kan det vise seg i sluttkampene at nettopp hun hadde de egenskapene som skulle til for å vinne.

Det beste med hele serien er at det er bortkastet å diskutere hvem som hadde vært den verdige vinner. Vinner man Robinson så fortjener man pokalen uansett.

Så klokka 20.00 på søndager fremover til jul, vil nå bli avsett til reality. Jeg lengter allerede til klokka åtte i kveld!    

Skal du se på Robinsonekspedisjonen i kveld?

Kommentarer skriver du her

Jeg er så lei nynorsk

Det er ingen tvil om at Vinstra er en god og fin plass å bo. Vi som er født og oppvokst her har sterke bånd til dette lille stasjonsstedet ved E6, midt i Gudbrandsdalen.

Faktisk ligger Vinstra nesten så avsides som det går an å komme.

Vinstra ligger midt mellom Oslo og Trondheim, og vi har over tre timers kjøring, hvis vi virkelig vil besøke en av storbyene og være urbane.

Får vi lyst på å se kysten og saltvatn er det også flere timers kjøretur, og vil vi til utlandet- det vil i dette tilfellet si Sverige- er det jammen like langt dit også. Over tre timers kjøretur har vi hvis vi vil enda lenger enn Sverige, til Gardermoen for å finne flyplass som kan ta oss ut i verden.

Heldigvis har vi både jernbanen og E6 som gjør at vi ikke er helt forlatt mellom fjell og daler.

Likevel trives vi altså på Vinstra.

Men etter min mening er det ingenting som tilsier at fordi vi bor så avsides, så må vi skrive nynorsk.

Nynorsken har irritert meg fra første skoledag.  At vi i Nord-Fron kommune skal trakkes på med nynorsk som hovedmål, har jeg aldri forstått.  Fra vi møter opp optimistiske i første klasse og oppdager at det er riktig å skrive eg, symja og kjøyra. Ikke som vi har lært på barneTV. Jeg, svømme og kjøre.

Nynorsken fører til at vi begynner å blande sammen disse to skriftspråkene, og vi kan risikere å bli bare middelmådige i norsk. Nynorsken har etter min mening ingenting med vinstradialekta å gjøre. Den gjør bare det hele mer komplisert og hører til ute på Vestlandet.
Man kan også diskutere hvorfor Norge som eneste land i verden, må ha to skriftspråk på samme språk.

Nå er det straks valg og ”valkortet” kom, med beskrivelse av valglokale og åpningstider. Selvfølgelig var kortet på nynorsk. Det er nesten så man mister lysten på å stemme. Hadde det vært et parti som hadde lovet å fjerne nynorsken som hovedmål, hadde de fått stemmen min med en gang.

Til slutt vil jeg bare ta med en historie fra midten på nittitallet da det stod et skilt nede ved Vinstra Videregående som viste hvor man skulle gå for å finne ”symjehallen”. To personer i bygda begynte å diskutere dette fenomenet, da vi alltid har sagt ”svømmehall” på Vinstra, og ikke ”symjehall”.

Avslutningen på historia ble da den ene sa at det er forresten samme hva det står på skiltet, for det er ikke vatn i svømmehallen likevel……

Den 14. september må jeg nok likevel se om jeg kan finne ”røystestova” slik at jeg får avlagt min ”røyst”. Nynorsken er jeg redd for at elevene på Vinstra og omegn, må slite med i mange år enda.

Hadde vært utrolig interessant og hørt dine synspunkter på nynorsk som hovedmål i Nord-Fron.

Skriv din mening her

En av de største

Det var bare så vidt han klarte å kvalifisere seg til finalen.

Den følelsen så det også ut som han hadde tatt med seg i første omgang. Litt blek og tafatt og uten vinnerutrykket i ansiktet. Det ble bare et kort kast og en skuffende femte plass etter første omgang.

Nå seier det ikke pang i spyd. Man hører bare vindgufset da spydet forlater kastarmen og begynner på sin perfekte kurve utover den gresskledde stadion.

Man så det på ansiktsutrykket med en gang spydet var fritt i luften. At dette var et teknisk perfekt kast og at utøveren var fornøyd. Totalt knockout i andre omgang med 89.59.

Da han også nesten kastet like langt i tredje omgang, uten at konkurrentene klarte å svare, viste vi at det gikk mot norsk gull.

Det er bare å ta av seg hatten for Andreas Thorkildsen. Denne sympatiske sørlendingen som med sin tåpelige langrennslue tok gull i Athen 2004. Etter det har det både blitt EM gull i 2006 og nok et gull i Beijing i fjor.

Med sitt VM gull i dag, er det bare å skrive navnet hans med gullbokstaver. Tilføye han blant en av Norges største idrettsutøvere. Han har en utrolig evne til å være best når det gjelder.

Gratulerer!!!

Kommentarer til bloggen skriver du her

Gode råd??

La oss drømme oss litt bort. Hadde man hypotetisk uendelig tilgang på gullbarrer, og skulle lempe disse opp på en tilhenger, skulle man jobbe hardt for å forsvare en timelønn på kroner 3500.-. Jeg vet at gullbarrer er forholdsvis lette og også lett handterlig, men likevel.

Dette var altså timeprisen som den hardt pressede Berit Kjøll fikk presentert fra rådgivningsfirmaet Geelmuyden og Kiese, etter vårens krig mot Røkke. Etter at firmaet hadde jobbet med saken i seks uker og brukt 249 timer på gode råd.

Ubeskjedent kom altså fakturaen på denne moroa på godt over 700 000.-

Hans Gelmuyden forsvarer prisen og står inne for at rådene som Kjøll fikk i løpet av saken mot Røkke. Han påstår at dette er noe av det mest profesjonelle og beste rådgivere som finnes i Norge.

Vi husker godt den stadig blekere Kjøll som ble kjørt knallhardt i media ved påsketider, og hvor hun også gikk ut og beskyldte Røkke og selskapet for å lyve.

Alt bare ballet på seg for staten og vi husker godt hvordan det gikk. Røkke ble stående igjen som den store seierherren og kunne sprette champagneflaskene etter å ha tatt innersvingen på hele staten, Kjøll, Brustad og Gelmuyden og Kiese.

Hvordan det i ettertid moralsk går an å fakturere en så stor regning for råd som egentlig i ettertid hadde null verdi, er for meg ufattelig. For tretusenfemhundrekroner timen er det sannelig ikke tid til mye kaffedrikking. Kanskje det var det som ble gjort og de gode rådene glemt.

Nå sitter Berit Kjøll og Sylvia Brustad med en regning som ingen vil ha. Men alle vet hvem som til slutt må betale.

Får å presisere timeprisen så var det selvfølgelig 3500 kroner pluss moms, så litt går tilbake til staten. Ja hvis ikke Gelmuyden trakk fra hele momsbeløpet da………..  

Kommentarer til bloggen skriver du her

Gitarspillende handyman

Som kjent blir det bare hardere og hardere å være mann. Samfunnet pålegger oss bare mer og mer oppgaver. Hard jobbing, barnepass, pappapermisjon, bleieskift, matlaging, vasking, handling, og stryke skjorter. Ja nå skal en mann rett og slett kunne ordne alt.

Samtidig skal han i ene øyeblikket være mjuk og omtenksom, mens i neste øyeblikket er kravet at han skal være hard, tøff og mandig.

Dette gjenspeiler seg også i den utrolig populære serien ”jakten på kjærligheten” som TV2 drar i gang igjen nå i høst.

For å få stell på de kvinnelige bondetuppene blir det stadig høyere krav, og nåløyet mindre og mindre.

En av de ubeskjedne gardjentene fra Skogn søker denne gangen en ”gitarspillende handyman”.

Nå er det altså ikke lenger nok å jobbe som en slave fra tidlig morgen til middag på bondegården. Nå skal man jammen ha overskudd til å synge, spille gitar og underholde på kveldstid også…..

Nei nå begynner det virkelig å bli tøft å være mann!!

Så gjenstår det å se da om det blir noen gitartoner utover vinteren på gardjenta fra Skogn.

Kommentarer til bloggen skriver du her

Hyllest til Dagfinn Høybråten

Når man begynner å sammenligne mine politiske synspunkter med Dagfinns politiske syn, så er det en del punkter faktisk grunnlegende likt. Riktignok når vi kommer så langt i sammenligningen at alt som er moro og spennende, skal enten være utrollig ufattelig dyrt, eller rett og slett ulovlig. Da skilles våre veier politisk.

Likevel har Dagfinn sørget for noe positivt, som har direkte gjort min hverdag mye bedre. Det kan jeg i skrivende stund ikke komme på noen andre politikere som har klart. Da har jeg med vilje glemt ”grodagen” som egentlig skulle være en ekstra ferieuke, men til slutt kokte ned til bare en feriedag.

Den smilende sympatiske KRF formannen har sørget for at jeg kan gå på jobb, spise middag på restaurant, gå i bryllup, gå i barnedåp, gå på fotoklubb, uten at noen illeluktende røykende individer, blåser sin tjærefulle røyk ned i mine uskyldige lunger. Får mine allergiske øyne til å bli både røde og rennende.

Jeg burde selvfølgelig gått rett bort til Dagfinn på onsdag, da han likevel var på Vinstra, men det hadde jeg ikke mot til. Dessuten hadde det sett utrolig dumt ut.

Derfor takker jeg Dagfinn her på bloggen min.

Takk for den utmerkede røykeloven. Jeg setter stor pris på den hver dag.

Kommentarer til bloggen skriver du her

Morten Halling:
Så hyggelig at noen hyller Høybråten. Han er altfor ofte blitt beskyldt for å være "mørkemann og gledesdreper" - og han møtte stor motbør da han jobba fram røykeloven. I ettertid så viser det seg at svært mange har samme syn som deg :)

Emil G:
Nesten alle partier har vel en eller annen sak man kan være enig i, men fra der å til å stemme KRF er veien laaaaaang.

Det regner.....

I dag har det regnet i hele dag. Rett og slett bare ”bøttet” ned fra jeg var oppe klokka 05.45, og nå som klokka er over 22.00. Det er mørkt, kaldt og vått.

Jeg har kjørt til Otta og tilbake i dag og det var nærmere en surfetur enn en kjøretur. Store dammer overalt, og man kjenner at hele bilen bare flyter.

Man blir rett og slett i dårlig humør og værsjuk i slikt dritvær. Og selvfølgelig gjør det ikke det hele noe bedre at det er midt på sommeren, og man skulle vært på Gålåvannet og badet på kvelden.

Jeg er egentlig fornøyd med at jeg ikke akkurat nå har ferie……..

Kommentarer til bloggen skriver du her

OABerget:
Det kan jo bli fine bilder i regnvær -da.......

Bjørn B:
Du har så rett så rett. Så var det dette med å komme seg ut da.....

Bjørn Kjos et geni?

Første gangen jeg så Norwegian direktør Bjørn Kjos bli intervjuet på TV, viste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Først trodde jeg det var komikveld, med en eller annen imitasjon av noen jeg aldri har sett før. Etter hvert forstod jeg at egentlig var intervjuet seriøst. Da ble jeg flau. Flau på Bjørn Kjos sine vegne.

Han har en utrolig kopende stil når han opptrer, men alltid blid og fornøyd. Masse humor, og han kan tydeligvis å svare for seg, selv om det er på en utypisk direktør måte.

Tirsdag la Norwegian frem vårresultatet, og det var utrolig bra. Selv om all flytrafikk går ned i hele Europa, øker Bjørn Kjos sitt selskap med 23 prosent. Dette ga et overskudd på 1.9 milliarder kroner.

Det betyr at lille Norwegian tar totalt innersvingen på store og mektige SAS.

Man hører heller aldri at det er noe uro eller streiker i Norwegian. Alle går bare rundt og ler, og har det hyggelig. 

Er Bjørn Kjos rett og slett et geni? Ja jeg vil påstå at mye tyder på det.  

 Kommentarer til bloggen skriver du her 

Artig på trykk

Det er så artig å komme på trykk.

Når man løper rundt som en tulling, med sekk på ryggen, kamera og notatblokk, er det til slutt det man streber etter. Få best mulig bilder, og få til en tekst som passer.

Kjenne nytelsen det er å komme på trykk og få størst mulig oppslag.

I dag ble det firespalter, og nesten en side i GD fra Heidal.

Da er jeg fornøyd da!

Kommentarer til bloggen skriver du her

Oystein T:
Flere bilder av 940n med rødlakert interiørdeksler? :) fine bilder!
Bjørn B:
Takk for det! Hyggelig at du liker bildene. Dessverre er dette alle bildene jeg har av 940n.

Elin:
Grattis med bilde i bla!!!! Flink er du :-) Og kjempefine bilder fra countryfestivalen ;-) Klem
Bjørn B:
Takk for det! Det er så koselig med fine tilbakemeldinger. Klem

Den som gir seg har tapt

Suksess kommer sjelden av seg selv. Som regel ligger det hardt arbeid bak noe som lykkes.

Noen ganger må man gjennom virkelig motbakke. Kanskje gå konkurs både en og to ganger, før man finner vinner formelen.

Mange håper på ren flaks og leverer lotto kupongen en gang i uka, og kan drømme om milliongevinst. Synes det er nok spenning i livet og er fornøyd med å dagdrømme.

Andre velger å prøve et eller annet konsept og nyter spenningen av å få til noe, og som kanskje på sikt kan gi en brukbar innkomst av penger.

Vi husker godt Henry Ford som kom helt til bokstaven T, før han lagde en bil som folk ville ha. Det er hele nitten fiaskoer det!

På romferjen som kom tilbake fra en suksessfull måneferd for nøyaktig førti år siden, var det faktisk over seks hundre feil. Likevel gikk det heldigvis bra.

I dag vant Mark Webber fra Australia Tysklands Grand Prix i formel 1. I en alder av 32 år var det hans 132 forsøk.

Det gjelder å ikke gi seg. Da kan suksessen komme før man aner det!  

Kommentarer til bloggen skriver du her

United jakter på Zlatan

Det gjenstod fem minutter av kampen mellom Italia og Sverige i fotball EM 2004.

Italienerne har oppskriftsmessig lagt seg bakpå, etter at de tok ledelsen  åtte minutter før pause.

Egentlig hadde det vært en kjedelig kamp.

Plutselig skjer det noe som gjør at denne kampen blir husket.

Ballen blir lobbet inn i det Italienske feltet. Fra intet dukker Zlatan Ibrahimovic opp. Denne arrogante kjeftsmellen av en urokråke, hopper opp og tar ballen på hælen. Eller et ”klackspark” som svenskene sier.

Ballen fortsetter i en bue, og sitter klistret helt oppe i det Italienske krysset.

Dette går så fort at nesten ingen får det med seg. Heldigvis har man repetisjonsmuligheter på TV. Enda forstår jeg ikke helt hvordan han klarte dette fantastiske målet. Kanskje noe av det fineste jeg har sett på en fotballbane.

Nå ryktes det at Manchester United jakter på denne fantastiske spilleren.

Det hadde vært noe det. Da hadde Liverpolforsvaret virkelig fått noe å bryne seg på utover vinteren…..

Se det fantastiske målet her

Kommentarer til bloggen skriver du her

Elin:
Heia Liverpool!!!!!!!

King of pop

Du rokket deg inn i alle verdens hjerter så flott,

mitt hjerte du fant, på åttitallet så godt.

Moonwalking med fart, og hatten på snei,

rytmer, musikk, ingen var som deg.

Etter vært vi tvilte, var du hvit eller svart,

Det er nå det samme bare det ble fart.

I stedet vi gledet oss over videoene, som var de beste,

moven du viste, beviste det meste.

Du levde et ensomt liv og mange ble mytene,

noen glemte musikken, og ble heller sytende.

Jeg konsentrerte meg om rytmene og hva de ga,

Billy Jean, Black and White, Thriller de var så bra.

På mange ble musikken din som en magnet,

Michael Jackson, du vil aldri bli glemt på denne planet.
(Bjørn Berget)

Kommentarer til bloggen skriver du her

Rosa blogging

Jeg lurte  på hva jeg skulle kalle dette nye fenomenet. Blogging er en ting, men det vokser opp utrolig med blogger fra unge jenter som bare skriver om seg selv. Klær, sko, festing og sminke. Alt selvfølgelig veldig bra dokumentert gjennom håpløse mobilbilder.

Nå vet jeg endelig hva dette kalles.
Rosabloggerne brukes som et felles navn. Faktisk så passer dette utrolig bra, for som regel er rosa med som en viktig ingrediens i denne type blogg.

Det utroligste av alt er at disse bloggene har en utrolig stabil trafikk med klikk. Folk er helt ville etter å lese dette personlige og egentlig tafatte mølet.

Ida Wulff heter jenta som har mest trafikk på Blogg.no. Hun har nå så stor trafikk at hun nå har siden sin stappfull med reklame. Så mye reklame på siden sin at det nesten ikke er plass til tekst. Hun tjener rått bare ved å skrive om ”ingenting” på nettet.  

Er jeg misunnelig?

Ja faktisk så er jeg det! Hvem skulle tro at det fantes et slikt marked.  At det finnes folk som faktisk blir avhengig av å både skrive og lese blogger. Verden er rett og slett fantastisk.

Kanskje blogging minner litt om ”Big brother” hvor man plutselig fikk tilgang til det aller mest private til en gruppe ungdom. Her ble man også avhengig og måtte bare se neste episode.

Jeg må bare innrømme at jeg også ble ”god venn” både med Ramsey, Annette og Rodney den gangen, så kanskje fremtiden for meg også blir rosa. En slags mannfolk blogg med rosa bakgrunn kanskje…..??

Noen som vil sponse????

Bilde:
Ida Wulff har mest trafikk på Blogg.no og er en uoffesiell norgesmester i blogging.
Her selvfølgelig med rosa koffert.

Kommentarer til bloggen skriver du her

Fotballskole

I dag har jeg vært på Vestsida stadion og tatt bilder av unge og håpefulle fotballspillere.

Jeg ble imponert over både innsatsen og prestasjonene. Det er morsomt å se at fotballen ruller i dalen og at det kanskje kan være håp  med fotballag om noen år.

Selve Vestsida stadion er også praktfull. Fra å være en nærmest gjengrodd og nesten glemt bane, står den nå frem som grønnere enn noen gang.

Det er tydelig at det er noen flinke og positive krefter i sving, og at dugnadsånden fortsatt er på topp her i midtdalen.

Det var en stor fornøyelse og se alle de smilende ansiktene, og den type konsentrasjonen.

All honnør til alle de som jobber i Vestsida. Tydelig at det er noe positivt på gang.   

Selvstendig valg

Det er ingen lov som forbyr taktisk stemning ved valg. Ulovlig er det heller ikke å både prate og diskutere, før stemmeseddelen legges i stemmeboksen. Det er alltid en del av den sosiale praten på biltreff, å diskutere hvilken bil som er finest i de forskjellige klassene.

Taktisk stemmegivning

Kanskje er det naivt å tro at ikke taktisk stemmegivning blir brukt på biltreff når publikumsprisen skal kåres. Man kan bare se på politikken hvor selv politikerne må stemme mot sin overbevisning, da partiprogrammet sier noe annet.

Men vi har altså den moralske delen av saken. Vinneren får en pokal som han innerst inne vet han ikke fortjener, og de som har stemt, vet at de ikke stemte på den bilen de likte best.

Her må det være mye dårlig samvittighet ute å gå.

Jeg er fullstendig klar over at det er både god reklame og flott for en bilklubb og skrive på hjemmesiden sin at de stakk av med publikumsprisen på helgens treff.

Det hele får likevel en sterk bismak.

Problemet er, og det er egentlig et luksusproblem, at som regel er biltreffene i Norge fantastisk representert med mange flotte biler. Da det også selvfølgelig florer med mange meninger hva som gjør en bil fin, får vi en utrolig spredt stemmegivning. Dette fører til veldig få stemmer mellom en 1.plass og eventuelt ikke premie i det hele tatt.

Saueflokk

Jeg har ikke noen oppskrift på hvordan dette bør gjøres i fremtiden. Det hadde vært veldig dumt å fjerne publikumsprisen også, for det engasjerer på en spesiell måte. Publikum diskuterer ofte hvem de skal stemme på. Mange er vurderer nøye men tar alltid til slutt et selvstendig valg. Noen ganger også et valg som de vet ikke vil føre til seier for den som har bilen, men likevel var det nettopp den bilen vedkommende likte best.

Til slutt i dette innlegget vil jeg bare oppfordre alle til å ikke oppføre seg som en saueflokk på biltreff, men ta selvstendige valg. Da får vi alltid en velfortjent vinner, og pokalen kan settes med stolthet på peishylla.

Så møtes vi igjen til flere biltreff utover sommeren, og med vinnere som har fortjent pokalen ”beste publikums pris”.

Bilde:

Det er ingen som tviler på at  Sigurd Tokvam fortjente pokalene. Han tok både publikumsprisen og jury prisen under Country Car meet 2007.
Hans Ford Mustang var en klar vinnerbil.

Verdens dyreste klistermerker

I går dukket dem opp i posten. Gule, men ikke påskegule. Heller litt beige i fargen. Beviset på at du er en anstendig borger og betalte årsavgiften i rett tid tidligere i år.  Du kan kjøre trygt når tollvesenet kjører rundt med kraftavbiteren, og ser etter gamle røde oblater lenger utpå sommeren. Dette året kostet det kr 2740.- pr. bil.

For mitt vedkommende som har to biler støttet jeg statskassen med 5480.- kroner. En stor sum å betale i en ellers så stram mars måned.

Guinness rekordbok
Nå er ikke årsavgiften for bil noe særnorsk fenomen, men i andre land tilbys bilistene fine veinett, nydelig motorvei, og flotte broer.

Her i Norge sitter vi bilister igjen med to beige klistermerker på 50x20 millimeter. Det er til og med  medsendt en befaling om å sette på kontrollmerkene på med en gang. Faktisk står det også på nynorsk, slik at dem som ikke kan norsk ikke skal missforstå: ”Set på kontrollmerka med ein gong”.

Det er det hele vi bilister sitter igjen med.

Tilbudet vi får når vi skal kjøre våre kjære blankpussede biler er et gammelt utslitt, smalt veinett, hvor det faktisk til tider er livsfarlig å kjøre.

Er vi så heldige å være på langtur og komme over en bro eller vei som er bygd i senere tid. Med senere tid mener jeg en bro eller vei som ikke stod her da Tyskerne var her på førtitallet. Ja da står det en blinkende bomstasjon og det må betales. Betales dyrt, selv om vi så stolte kommer med våre nyklistrede klistermerker på skiltet.

Ta godt vare på klistermerkene dine og klistre dem på skiltet med en gang. De er helt klart verdens dyreste klistermerker, og hadde det ikke vært for at de heter oblater og kommer fra staten, er jeg sikker på at de hadde hatt plass i den kjente boka med verdensrekorder. Ja helt sikkert for lenge siden.

Over åttehundre millioner kroner!

Det er en utrolig slump med penger. Så mye at det er vanskelig å forestille seg så mye. Kan egentlig en fotballspiller være verdt så mye penger?

Jeg mener at svaret er ja.

Hvis Ronaldo blomstrer også i Real Madrid, og kanskje drar inn nok en gullball og noen seriemesterskap, kan spanjolene tjene inn at superstjernen i løpet av fem år. Bare med salg av drakter og suporterutstyr. Det blir en annen blest om klubben ved å ha verdens beste fotballspiller i sine rekker. Pengene vil av den grunn bare strømme inn i den utømmelige kassa til Real Madrid.

Så gal er faktisk verden blitt når det gjelder verdens mest populære idrett.

Det er heller ingen grunn til å tro at Ronaldo ikke skal trives i Madrid. De har god trening på å behandle superstjerner, og vet hvor viktig det er også å få dem til å trives utenfor banen, selv om de tjener 2.5 millioner i uka. Det viktigste både for Ronaldo og Real er selvfølgelig å unngå skader.

Helt riktig å selge

Det var etter min mening helt riktig av United å selge Ronaldo nå. Superstjernen er antagelig på topp nå, og markedsverdien er på det høyeste. Samtidig hadde altså United en kjøper som var villig til å sette verdensrekord i overgang for å sikre seg portugiseren.

Ferguson og Ronaldo var ikke helt på godfot og det var ting som tydet på at Ronaldo ønsket seg vekk fra United, med nye utfordringer i Spania.

For United skaffer det mye penger i kassa, man samtidig får de et problem. De mister sin ypperste merkevare og ikke minst skåringsmaskin. Ronaldo må erstattes. United uten Ronaldo er helt klart et svakere lag.

Går det virkelig an å erstatte en fotballspiller som klarte alt med ballen uten å få den til å snakke? Svaret på dette er nei. Det går ikke. I alle fall ikke på kortsikt.

Det blir nå spennende å se hva Ferguson gjør. Han må nok ut i verden med bankboka for å handle. Superstjernen må man prøve å erstatte så godt man kan.

118 mål på 202 kamper

Ronaldo kom fra Sporting Lisboa i 2003 for 120 millioner kroner. Han hadde problemer til å begynne med på Old Trafford og ble ikke så veldig populær. Driblet for mye og var litt for ”klysete” og selvgod. Ble mer hårgele i håret enn skåringer på banen. Alex Ferguson hadde midlertidig trua på Portugiseren og etter hvert begynte skåringene å komme. På sine 202 kamper klarte Ronaldo å putte inn 118 mål og han bidro til tre seriemesterskap. Han ble også vinner av gullballen og kåret til verdens beste fotballspiller en gang.

Siste kampen hans for United ble det bitre tapet for Barcelona i finalen i Champions league.

Jeg takker Ronaldo for all magien han viste oss i den røde trøya til Manchester United, og ønsker han lykke til i Real Madrid.

Tusen takk!

Midt i hjertet

Vi har vel aldri tidligere i historien vært nærmere en ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Planene som har ligget der siden langt nede på åttitallet har med jevne mellomrom blitt tatt fram og

pusset støvet av. Pynta på en trasse`, forandra litt og lagt bort igjen. Denne gangen er det imidlertid mye som tyder på at det er alvor. Det kan bli byggestart på Frya høsten 2011. Dette er selvfølgelig ikke ett minutt for tidlig.

Nå nylig var det stor jubel for at det var mye som tydet på at det var vedtatt firespor opp til Øyer. Riktignok en smal firesporsvei, men politikerne og E6 komiteen stor jublet.

Bompenger

Det er utrolig at det går an å tenke så kortsiktig og ikke dra til med firespor når man først skal bygge vei. Det er ikke annet enn det som duger fremover, og vi må i denne viktige saken være fremtidsrettet, også i Gudbrandsdalen. Prøve og få mest mulig turister til å komme, og få de få innbyggerne vi har til å bli i bygda. Da er det viktig med skikkelig vei slik at vi som bor så avsides, kan komme oss til urbane strøk hvis vi ønsker det. Selvfølgelig slik at de urbane også kan besøke oss, på en enklest og billigst måte.

Politikerne feier bompenger under teppet, men det er ikke tvil om når denne veien endelig er ferdig, vil den bli svindyr å kjøre på. Enten det blir fire eller bare to spor. Kostbar for vanlige bilister og svindyr for lastebiler over 3500 kg. Så kostbar at ingen tørr å angi noe beløp. Jeg minner bare om at i dag koster det hele 75 kroner pr. tur for en lastebil å kjøre gjennom bomringen i Oslo. Å kjøre Hamar til Gardermoen vil om kort tid koste 90 kroner for vanlig personbil.

Hva dette medfører av kostnader og fordyring av varetransporten og flyten av varer, behøver man ikke å ha gått på BI for å forstå.

Gratis motorvei med fire spor

Så kommer altså Fremskrittspartiet ganske enkelt å sier vi bygger skikkelig firefeltsvei mellom Oslo og Trondheim og den blir gratis å kjøre på. Altså ingen bompenger på en strekning bare de rikeste har råd til å kjøre, hvis de rød/grønne får de som de vil.

For en som liker bil og vet hvor mye samferdsel og følelsen av å være mobil blant folk teller, er dette noe som treffer meg med søt musikk. Søt musikk midt i hjertet.

Det er så utrolig at det er bare Fremskrittspartiet som tørr å utale seg om noe positivt når det gjelder bil, samferdsel og veier. De andre sitter bare og sover og bare pratet om problemene når dem må. Egentlig har ingen av de øvrige partiene noen form for god samferdselpolitikk.

Når jeg snakker om god politikk prater jeg om en samferdselpolitikk som folk savner og som folk vil ha.

Valgflesk?

Nå skal ikke jeg forsvare Fremskrittspartiets politikk. Jeg forstår godt at samfunnet og politikk er utrolig komplisert, og selvfølgelig er det mer som teller enn bare samferdsel. Jeg er sikker på at det er flere hjerter som smelter når dem hører gratis motorvei mellom våre to største byer.

Diskusjonen kan så bli om Fremskrittspartiet kan få til dette, eller om dette bare er valgflesk?

Det har ikke jeg fasiten på, men jeg har lært så mye at skal et prosjekt bli gjennomført, så må det først prates om. Prates om før det settes ut i livet. Dette er det bare FRP som har på dagsorden. Er det valgflesk så er det et utrolig godt valgflesk, som jeg er redd kan slå ut mange av de andre partiene. Hva skal man egentlig stole på hvis vi kommer til det stadiet at vi ikke kan stole på et partiprogram, og det som politikerne sier før valget. Da er jeg redd vi har et problem.

Jeg minner også til slutt om Arbeiderpartiet og Stoltenberg som lovet de skulle fylle nedlagte bassenger med vann for noen år siden. Ingen bassenger ble fylt og det viste seg å bare være valgflesk. Hadde de brukt pengene som den annonsekampanjen kostet, hadde det antagelig gitt vann i noen bassenger……

Kjempeskuffet

Man blir alltid like skuffet. Denne gangen hadde jeg sååå fine hestebilder bilder fra Sandbakken, og jeg var siker på at det skulle bli stort oppslag.

Selv om dette er noe av gamet, og en ting jeg MÅ lære meg, kjenner jeg at skuffelsen river like hardt i mellomgolvet hver gang. Bare ett bilde ble brukt og det var vel også bare middels bilde. Noen ganger forstår man overhode ikke prioriteringen.

Heldigvis kanskje, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg er glad jeg har denne nettsiden hvor jeg kan vise frem de fine bildene som ikke blir brukt. Det var også noe av grunnen til at jeg startet denne hjemmesiden for snart ett år siden.

Ikke noe stoff fra det store amcartreffet på Hunderfossen heller. Jeg som hadde fine bilder fra det, men sendte ikke inn da jeg var sikker på at dette var dekt.

Er det et tegn på innstrammingene tro? 

Det er bare å riste skuffelsen av seg og se fremover. Fremover mot nye oppdrag og ny spennende fotografering. Neste gang kan noe bli bra stort, selv om man på forhånd ikke venter det.

Jeg har nå satt inn de bildene som ikke ble brukt.

For hett for Drillofotball?

Så ble det ingen jubel i fotball Norge. Skuffende 0-0 mot Makedonia. Uavgjort i kampen vi egentlig måtte, og skulle vinne.

Heldigvis og jeg er i ettertid glad for det, så fikk jeg ikke tid til å se kampen. Har sett høydepunktene som egentlig var fort gjort, og jeg har lest at det var en skikkelig kjedelig kamp. Nå har jeg selvfølgelig ikke glemt John Carews skudd som var millimeteren fra å gå inn. Da hadde selvfølgelig situasjonen vært litt annerledes. Eller hadde den egentlig vært det?

Sør Afrika
Det er en utrolig stor bakdel med Drillo fotballen i tillegg til at den er gørr kjedelig for andre enn nordmenn. Det er varmen. Drillofotballen krever utrolig mye løping og jobbing gjennom hele kampen, og det tar på for oss nordboere når temperaturen på banen kommer over 30 grader.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har sjekket Yr og funnet ut hva gjennomsnittstemperaturen i Sør Afrika er hvor VM skal holdes neste år. Jeg har heller ikke sjekket når på dagen kampene skal gå.

Det store spørsmålet er da: Har egentlig Norge noe i Sør Afrika å gjøre med en Drillo fotball som man kanskje bare makter å gjennomføre i en omgang?

Spørsmålet trengs vel egentlig ikke å besvares for skal vi komme til VM må det skje et under. Ett kraftig under!  

Likevel setter jeg meg ned på Onsdagskvelden for å se fotball. Se om det kommer noe under og gjør det ikke det så får jeg kose meg med Nederlandsk toppfotball.

Uansett den kampen skal jeg ha med meg, selv om drømmen om Sør Afrika egentlig er svunnet hen.

I have a dream
Den kjente og kjære radiostemmen Bjørge Lillelien hadde to drømmer i livet sitt. Den ene var å få oppleve at lille Norge slår England i fotball. Den andre var å få oppleve en norsk bokser sloss om VM tittelen i tungvekt.

I løpet av sitt rikholdige liv var Bjørge så heldig at han fikk oppleve at begge drømmene sine gikk i oppfyllelse.

Jeg har også en stor drøm som går på det sportslige. At jeg en gang skal få oppleve at en nordmann står på startstreken i motorsportens superklasse formel 1.

I helgen tok 18 årige rogalendingen Pål Varhaug en fantastisk andre plass i Formel Master mesterskapet i Valencia. En klasse som bare ligger to klasser under Formel 1.

Han har hittil i sesongen en fjerdeplass og to tredjeplasser før helgens løp.

- Jeg begynner å stortrives i bilen sier han storfornøyd til VG nett og ser nå fremover til neste løpet i Tsjekkia.

Kanskje det snart er Pål Varhaugs tur til seier?

Både jeg og ikke minst Varhaug selv vet at det enda er langt frem mot Formel 1. Man skal være både dyktig, ha mye flaks og mye penger (sponsorer) for å ta steget opp i superklassen. Likevel er det lenge siden Norge har vært så nærme en nordmann i Formel 1.

Jeg ønsker Pål Varhaug lykke til på sin vei fremover og håper at min drøm går i oppfyllelse om to, tre eller fire år.

Himmelsprettpolering

Egentlig skal man ikke gjøre noe på ”himmelspretten”. Bare kose seg og nyte solen (og regnet) og ikke tenke på å arbeide. Spise is og bare kose seg hele dagen.

Vist nok skal hobby være lov og det er vel det man dekker seg bak når man jobber i hagen. Planter blomster og steller med ugraset. Selvfølgelig er det ingen som starter gressklipperen på denne hellige dagen i mai.

Jeg selv har riktignok spist is i dag. En stor softis med sjokoladestrø og også kost meg. Samtidig fikk jeg så lyst til å polere bil og når Volvoen stod der nyvasket og klar så måtte jeg bare gjøre det. Det går jo under hobby det også.

”Himmelsprettpoleringen” min gikk veldig bra den, selv om jeg måtte rømme inn i garasjen ved ett par anledninger.

Volvoen ble utrolig blank og jeg måtte bare ta noen bilder da jeg var ferdig.

Kristin på vift?

Hvor Kristin Halvorsen har vært i helga er litt usikkert. Tydeligvis har hun vært på byen igjen og står og skryter av hva hun traff der. Hun har jo en lei tendens til å komme med det også fra talerstolen.

Tydelig at fikenbladene bare blir større og større. Jeg kan heller ikke se i skrivende øyeblikk at det har vært hesteslepp i Sikkilsdalen…..

Noen som har gode forslag???  

Går rette veien
Det har vært en bra uke.

På onsdag var jeg endelig på trykk igjen med en side i GD. Utrolig godt, og første gangen siden julekonserten på Ringebu i Desember.

I dag har jeg utført ett fotooppdrag for Dagbladet så nå begynner ting å rulle igjen. Heldigvis er forkjølelsen på retur og jeg hoster nå mindre for hver dag. Dette går helt klart rette veien.

Søndag er det 17 mai og det er jo også kos!!

Fotball er ikkje leik
Ein domar frå Noreg til London for.

Han ville ut i verda for å høyre korleis fløyta gol.

Utrulig han semfinala i championsleague fekk døyma.

Norges befolkning vart stolte og lot ikkje gløyma.

Det starta så fint som ein kunne tru,

eit praktskot fra Chelsea, å huttetu.

Kor mange straffar domaren lot Chelsea missa?

Her måtte vi berre vilt gissa.

Nordmannen hadde skylappar gjennom heile kampen,

dårleg Noregsreklame ga han den slampen.  

Det vart for mykje som berre glippa,

heldigvis det var ingen som sippa.

I tidstillegginga plutseleg jubelen kutta,

det var Spanjolene som ballen i målet putta.

Ettar dette fant ballen ei spansk hånd nok ein gong.

Vår mann gjekk berre rundt og song…

Ballack og Dragba tente som verst dei kan,

I dag er Øvrebø, Noregs best bevokta mann.
(Bjørn Berget)

1 Mai

Deilig litt kaldt vårvær. Sola skinner og varmer opp lufta så godt den kan. Hagene skinner av nyraket luftig gress.

Flaggene vaier i vinden fra mang en flaggstang og veranda. Faktisk overraskende mange flagg.

Våryr russ gjør sine spede forsøk på å bli både sett og hørt. De lykkes utrolig godt med det. Det samme gjør motorsyklisten på den blanke Harleyen som tøffer fredfult forbi. Eller bilisten i den flotte nyvaska Pontiacen, som tar nesten hele parkeringsplassen alene på senteret.

Jeg gjør ingenting. Bare nyter en soft is med sjokoladestrø, utenfor Mix kiosken. I godt selskap.

Det er arbeidernes fridag. Jeg flagger stolt på min flaggstang. Ikke gjøre noen ting. Bare hvile og slappe helt av.

Å som jeg elsker 1 mai!   

Fast vårlig festdag

Det burde helt klart vært en skikkelig festdag, hvor man markerte den spesielle dagen. Med god mat og drikke. Hvor man sette seg ned og virkelig sette pris på den jobben man har gjort.

Timevis med knall hardt arbeide, blir kronet med en følelse av velvære.  Lar øynene gli over området fritt for lauv og løst gras.

Grasmarka har endelig blitt luftig og fin allerede kan man skimte den fine grønnfarga innimellom.

Egentlig burde denne dagen vært en fast vårlig festdag. Ja til og med en flaggdag.

Endelig er jeg ferdig med å ”råkå” denne store plenen min. Det er en nytelse i seg selv, så i kveld blir det en cola og pizza. Den 26. april ble en festdag for meg i år. Deilig!

”Je er forbanna”

Røkke har i dag langet ut mot alle.

Nå er det få han venner kan kalle.

-Jeg gir meg aldri for jeg har rett,

han viste da, at han ikke er mett.

Regjeringen gikk på en skikkelig smell,

det viste seg at Røkke var en luring likevel.

Nå prøver Brustad å omgjøre ”shoppen”

Røkke hasjelerer og gleder seg over floppen.

Han var både skuffet og sint,

Heldigvis gikk han ikke i flint.

”Je er forbanna” sa han nesten på gråten.

Det var vel ikke helt den riktige måten.

Hedemarksdialekta er jo så fin,

Røkke får holde seg til sin.

Saken er på ingen måte over,

men nå er det ikke noen i regjeringa, som sover.

(bjørn berget)

Formel 1 sirkuset i gang

Sesongen har åpnet med to siere til Button i Brawn.

Hamilton har oppført seg som en klovn.

Han var nok ingen verdensmester verdig,

Noen i juryen hadde håpet at han nå var ferdig.

Sjelden vi har sett Ferrari så dårlige i sesong starten,

det er klart de nå bare må få opp farten.

Ferrari må bare skuffe på mer køl,

Spørs om Raikkonen må få flere iskalde øl.

TV stasjonene skal også i år på sporten tjene.

Jeg tar meg heller en tur til fjells, i det fjerne.

Ikke mange av løpene jeg ser i år.

Jammen er det hardt å være fra fattige kår…..

Påskegleder
Det regner skikkelig så spruten står,

heldigvis jeg ikke på skia går.

Parkeringa på Gålå er full av gjørme og møkk,

egentlig dumt, den ligger i ett søkk.

Bilen den ser ikke ut,

etter at den har fått mang en sprut.

På Rema 1000 folk handler, og det er mye ståk.

Nesten så jeg blir reint låk.

På TV det er bare krim og påskenøtter,

enda en marsipan jeg i meg døtter.

På Yr det er meldt bare dårlig vær,

man blir bare værsjuk og en aning sær.

Heldigvis så er det Baksia på første dag.

Det er gruppa si det som kan sitt fag.

Endelig er det noe i påska og glede seg til,

Må innrømme at på skia ikke ble SÅ mange mil.

(Bjørn Berget)

Sydenliv
Jeg sitter på balkongen og ser ut i det fjerne,

i morgen blir det nok en solrik dag vil jeg mene.

Stranda kan være avslappende og ha sin sjarm.

går man på senteret, blir man møtt med larm.

Her er det mat fra alle verdens kanter,

den er god, og du får den bare for noen slanter.

Det er mye å kjøpe, men man blir bare lurt,

det å prute, går som regel som smurt.

”Trygve fra Bergen” er svart som natta,

kjøper du klokke, får du både sekken og katta.

Solen den varmer på stranda så godt,

god medisin, det er for den hvite skrott.

Man smører og smører, likevel brent man blir,

om kvelden, kjenner man at ryggen svir.

Den varme sanden lar man mellom tærne gli,

jeg har det så godt, at jeg må skjule ett flir.

Mange på stranda ser ut som de snart skal føde.

Engelske damer de kakler og blir bare røde.

Noen sprader rundt i bikini så liten,

da glemmer man fort, at man følte seg sliten.

Jeg storkoste meg her også i fjor,

Puerto Rico på Las Palmas er fineste sted på jord.

(Bjørn Berget)

Ho var ein jentonge så makelaus pen,

som tjugeåring ho også er ven.

Alt ho på ”ViMenn” satsa,

det var att berre trusa, ho ikkje kasta.

Mobilen hennar byrja å ringje både tidlig og seint,

ikkje alt var berre godt meint.

Meldingar strøymde på frå mang ein gammal gris.

Glamor kan jammen ha sin pris.

Til og med ein som mandommen blotta,

det var sannelig ikkje lenge den vene skotta.

Ho kjøyrde til lensmannen, gjennom snog og fokk,

no er karens navn havna i gapestokk.

Det er ikkje lett som ung ut i verda gå,

kanskje eit råd er å la kle’in vera på…..
(Bjørn Berget)

Villdyret fra Amstetten

Josef Fritzl han hadde en kjeller så tom.

Etter hvert det en datter så liten kom.

Han stengte henne inne så grusom han var.

Josef voldtok og slo, og viste ikke hvor det bar.

Sju barn ble født på 24 år,

der nede i kjelleren, de barndommen får.

Heldigvis en dag tok det hele slutt,

Elisabeth kom opp med mer enn ett kutt.

I går stod Josef bak en ringperm så blå,

på Elisabeth han brått måtte slutte å klå.

Retten er nå satt for denne onde mann,

det beste er vel hvis villdyret henges kan.
(Bjørn Berget)

Minus 800 000 000 000 kroner!

Det er helt ufattelig og man må ha tunga rett i munnen da man skriver nullene. Jeg prøver igjen. Denne gangen i bokstaver:

               Åttehundremilliarderkroner

Det er tallet som oljefondet legger frem i morgen. Med minusfortegn. Tapt i hele 2008 og frem til i dag.

Åttehundremiliarderkroner er bare gamblet vekk på utenlandske aksjefond. Det er nesten ett helt statsbudsjett, og hele avkastningen fra 1998 til i dag, er borte vekk.

Det mest utrolige er at det ikke er gjort noen grep, og tapene vil bare fortsette. Finanskrisen har bare så vidt nådd Europa, og det er ingen lysninger i sikte. Jeg vil ikke bli overrasket om tapet blir like stort fra nå og frem til nyttår. Altså 16hundremilliarderkroner. Blir det 1,6 billion eller billiard???

Her sitter det meglere rundt om i Norge og Europa og tar seg fett betalt for å kjøre oljepengene våre rett vest. Sikkert en morsom jobb, for de har jo ikke noe ansvar. Kan bare skylde på finanskrisen og fortsette gamblingen.

Det er dyrt å bygge veier i Norge. Eldre skal ha enkeltrom og rødvin både morgen og kveld på aldersheimen. Likevel vi hadde  fått mange meter med vei, og det måtte da blitt noen rom på aldershjemmet  for denne summen.

Nå vet jeg  at ifølge verdenshistorien og all statistikk, skal det komme en oppgang etter nedgang. Det jeg setter ett stort spørsmålstegn er om den oppturen kommer denne gangen. Vi har aldri sett en slik nedtur før, og det som gjør det så spesielt er at hele verden denne gangen er involvert.

Kanskje er hele summen tapt for alltid? Heldigvis er Nordsjøen full av olje enda, og vi får bare borre nye hull og pumpe opp hvis vi finner noe.  

Jeg får i disse krisetider si meg helt enig med søstera mi: ”Penger får man bruke når man har dem. Da er man helt sikker på å få glede av dem”!
(Kilde: NA 24- Bilde: Google)

Naken sledekjøring- Noe for Gålå?

Kanskje dette hadde vært en god ide å arrangert på Gålå i alpinbakken på skjærtorsdag?

Foran hele 12000 tilskuere deltok over hundre utøvere i Tyske vintersportsstedet Braunlage. Konkuransen var naken sledekjøring og den ble avholdt på den snødekte plenen foran rådhuset i byen.

Tempraturen var null grader, og ifølge reglene var det bare lov å iføre seg sko, truser og hjelm.

Hadde vært utrolig spennende og sett hvor mange deltagere, og ikke minst tilskuere det hadde kommet på Gålå.

Det å avholdt konkurransen foran rådhuset på Vinstra tror jeg kanskje hadde vært litt for tøft, og det kunne blitt store problemer med parkering………

8.mars- Upps kvinnedagen
Først må man som en respektabel mann en prøver å være, gratulere alle kvinner med dagen. Da spesielt kanskje til norske kvinner som stor sett går uten skaut.

Det er mye som tyder på at 8. mars ikke er så viktig lenger, selv om ordet feminist plutselig dukket opp igjen denne uken. Da i en diskusjon eller krangel, om norske feminister har glemt sine innvandrer søstrer. Det er en debatt som etter dagen i dag blir borte, men ga en fin reklame for kvinnedagen, slik at den ikke ble glemt. Ellers merker vi oss at det nå heter ”feminist” og ikke som tidligere ”rødstrømpe”.

Når man ser på agendaen for dagen, så viser vel det at dagen egentlig har utspilt sin rolle. Noen kvinner skal brenne hijab (antagelig bommet på årets vedinnkjøp), og man kunne også merke seg noen kostbare annonser i tabloidpressen på lørdag. Kamp for likelønn, hvor damene i annonsen var iført trønderbart.

Vel, vel det var nå bra at dem bare iførte seg bart.

Nei det hadde nok vært mer spennende med en skikkelig mannedag. Selvfølgelig blitt en mye enklere form og med bare noen få saker. Tre enkle hovedparoler som man kunne brukt år etter år.

Rimeligere øl, billigere bensin og mer sex.

Enkle greie saker og alle menn hadde vært klar over kampsakene til enhver tid. Plakatene i eventuelle tog kunne blitt brukt opp igjen. Man hadde spart seg for mye arbeid med laging av plakater, og man hadde spart miljøet.

Problemet hadde vært når man skulle funnet en dag. Jeg tror egentlig at en mannedag ikke kan være fast bestemt på forhånd, men må legges innimellom og ta hensyn til f.eks terminlista i fotball og andre viktige sportsbegivenheter. Hva ville skjedd hvis dagen plutselig hadde ”krasjet” med championsleague finalen, eller rett og slett kommet mitt under OL? Det hadde vært den komplette katastrofe, og ingen mann hadde fått med seg dagen i det hele tatt.

Vi er da ekte mannfolk som bare klarer å konsentrere oss om en ting om gangen. Hva er vel egentlig problemet med det, så lenge den tingen er morsom og givende?

Tror vi lar kvinnfolka få ha sin dag i fred jeg, så koser vi oss heller med fotballfinaler, olympiske leker og en brun en. Så får vi heller bare sitte i sofaen og drømme om rimeligere øl, billigere bensin og selvfølgelig: mer sex……

Bilde: Mere sex hadde vært et naturlig krav på en eventuell mannedag. (Foto: Google)

Enda en runde

Regjeringen hadde godkjent uniformsforandringer i politiet før Storberget gikk ut med saken i media. VG har fått tak i disse hemmelige dokumentene. Saken eksploderte i dag.

Ja,ja så får vi tåle enda en tåpelig runde om hijab. Utrolig hvor utdebattert dette muslimske skautet skal bli før saken legges død. Sist ble en statsråd sjukmeldt og hvor langt det kommer til å gå denne gangen er sannelig ikke godt å si i skrivende stund. Det at både Stoltenberg og regjeringen nå er på litt dårlig, for å ikke si tynn is, er det vel ingen tvil om.

Hvordan VG klarer gang på gang å få tak i hemmelige dokumenter, og få slått opp disse store sakene er for meg en gåte. Det bunner vel ut i godt journalistisk arbeid. Ingen sak selger jo bedre enn en sak som kan skade en statsråd, statsminister eller regjering.

Det som er sikkert er, at man trenger ikke å gruble på hva Tabloid og Redaksjon 1 handler om i kveld. Spørsmålet er om Stoltenberg stiller opp.

Jeg sitter nok foran TVen i kveld vil jeg tro, selv om jeg egentlig er lei hele skautet.

Kong Petter

Northug håpet på snø,

For da kunne det fort bli kø.

Dessverre ble det oppholdsvær,

som fort kunne ført til besvær.

Nordmennene gikk fort og de byttet ski,

heldigvis var det ski med god glid.

Gjærdalens stav brakk i to,

da kunne fort det hele gått rett i do.

Petter viste det var viktig å kroppen fore,

det var ikke akkurat noe smil og spore.

På bakenden av skiene han Russeren setter,

nok ett gull var et faktum, til kong Petter.

Etter mål han nesten under tribuna detter,

sliten han var, det var det nesten så vi skvetter.

Oppe igjen han intervju til NRK gir,

vi merket det godt, det var Petters gullflir.

Gratulerer så mye med den fine gullsmaken,

Fortsetter du slikt, er det snart før du klær Dæhlie naken.
(Bjørn Berget)

Gull igjen!
Etter en skikkelig helsvart norsk dag i går, ble det heldigvis gull på herrenes staffett i dag. Da er det hardt å være svensk.
Dette er klippet ut av Aftonbladets VMblogg hvor de gir seg ende over for Norges staffetlag og Petter Northug:

14.42 Grattis Norge! Norge tar det... det här är kattens lek med råttan... Northug är ju inte sann... Teichmann hänger i in i den sista kurvan sen säger det pang, norrmannen sticker och fyra sekunder senare har han en lucka på tio meter... tysken fattar ingenting... Vad är det för kille, den där Northug?
Sverige slutar alltså sexa i stafetten... Sexa.. Jag vet inte hur många gånger jag har suttit och tittat på en stafett, haft stora förväntningar och blivit besviken...
Det var fiasko i dag. Det är vi väl överens om?
Senaste svenska stafett guldet kom 1989... 20 år sedan..
1989... då revs Berlinmuren...
... då dömdes Christer Pettersson till livstids fängelse för mordet på Palme... och frikändes några månader senare...
1989... invigdes Globen i Stockholm...
Det börjar väl bli dags nu?

Majbäck, Jonsson, Brink.. nu kan vi väl peta in en Rickardsson också.. Och en Olsson.. en Fredriksson och en Hellner...
Vad kan vi säga om Norge då?

Ja, superlativ-brunnen börjar sina nu.. det finns inte så mycket mer att plocka fram... inga ord som räcker till.
Norge är fantastiskt bra, ofta individuellt men alltid på stafett..
Norge tar alltså sitt femte raka VM-guld på stafetten.
Fem raka.
Och Norge har tagit guldet nio gånger nu – på de tio senaste mästerskapen (VM).
Sjukt.

Är det olja de vallar sina skidor med eller?

Och ska vi säga någonting om den där Petter Northug också så...

Tysken Axel Teichmann går alltså ut i ledningen, en ledning - på lite drygt 14 sekunder - som Northug tar ikapp på en kilometer... och på upploppet susar han bara i från allt och alla och Teichmann ser ut som en tysk tullofficer som käkat alldeles för mycket bratwurst de senaste 20 åren.

Han står still.
Han blir avhängd på några sekunder.
Han försöker inte ens.
Han ger upp utan att ens förstå vad det var som hände.
Tre raka VM-guld för Northug nu.
Där har ni Saarinens motsvarighet på herrsidan... vilken VM-kung!
Vad har vi då kvar att se fram emot?
Med tanke på hur det såg ut för svenskarna i dag så... nada!
(Aftonpostens VM blogg Marcus Leifby)

Gull i lagsprint

Johan og Ola de skaffet oss gull,

det var nummer to til Ola uten noe tull.

Lagsprinten skulle vi ta,

det var ikke noe annet vi heller ville ha.

Konkurrentene måtte gi tapt på slutten,

da Vigen Hattestad satte inn gullspurten.

Vigen Hattestad ville helst klatre på toppen,

denne gangen ble han skikkelig sliten i kroppen.

Kronprinsen ble så glad at han slepte en fjert,

vi andre nøyde oss med å ta oss en knert.

Vi sang ja vi elsker sprint.

Ingen kunne drømme om at det skulle gå så fint.

I morgen er det stafett for damer med stil,

Jeg ønsker både Therese, Kristin, Marit og Marte lykke til.
(Bjørn Berget)

( Bilde: Stor glede i målområdet. Ola Vigen Hattestad og Johan Kjølstad vant gull. Aftenposten)

Lei hijab!

Nå er jeg skikkelig lei hele hijab diskusjonen, som har rast hele denne uken. Nå står landet overfor den verste finanskrisen verden har sett siden tredveårene, og så bruker opposisjonen tid og energi på en tåpelig diskusjon om muslimske kvinner kan bruke skaut i politiet.

La politiuniformen være slik den er, og vil disse kvinnene endelig bli politi, får de reise til ett annet land.

Forresten er det endelig helt påkrevd å bli i Norge og gå med hijab, så får de bli skøyteløpere. De har skjult håret siden skøytelua gikk av moten på midten av syttitallet.

La politikerne bruke tid og energi på noe fornuftig og spar meg for mer hijab tull.

Bilde: Annie Frisinger er både sexy og flott i skøytedrakt.
Kanskje ett alternativ for muslimske kvinner? Bli skøyteløpere hvis de endelig må gå med hijab på jobb..........

Sølv som smakte gull

Hun er både tynn og sped. Ser nesten ut som en rådyrkalv oppe i skistøvlene. Alltid like blid og alltid i form til de store mesterskapene.

Kristin Størmer Steira er dessverre ikke noen god spurter, derfor må hun gjøre all jobben selv på en fellesstart.

Fra startskuddet gikk, var hun ”på hugget” og dro løs feltet i ett vanvittig tempo og mørnet alle. Storfavorittene datt av en etter en.

Med norske flagget i flettene, måtte hun gi tapt for en polsk overkvinne på oppløpet.

Likevel ga hun oss stor spenning foran Tven, og jeg håper at hun får til nok ett godt løp på tre mila. Er det noen som fortjener gull av de norske, så er det Kristin. Gratulerer.

Kvinnelig skiskytterstafett

Man må bare være enig med en av skiskytterjentene før dagens stafett. På spørsmål hva som blir viktig på dagens stafett svarte hun: -I dag blir det viktig og skyte godt og gå fort på ski!

Det er bare å si seg enig i de kloke ordene.

Dessverre var det ingenting av dette som stemte og 11.plass ble det for Norge, over 5 minutter etter vinneren.

Dårlig norsk start på ski VM

Det er ikke lenger en selvfølgelig at det skal være norske farger på toppen etter ett klassisk skirenn i VM. Det er bare å innse at nivået er utrolig hardt og mange nasjoner er med og .kjemper.

Etter to dager og to løp står vi bare igjen med en kvinnelig 6. plass og en mannelig 7. plass som beste. Snøværet i Lieberec har overasket det norske laget og vi har ikke fått full uttelling. Til og med Magnus Moan i kombinert var helt sjanseløs i snøværet.

Heldigvis står det igjen mange øvelser enda, og mange spennende sjanser for Norge. Medaljer blir det helt sikkert, men hvor mange gull det blir er jeg veldig usikker på.

Jeg har selvfølgelig ikke glemt Anette Sagens bronse medalje i hopp. Hun har jo VM`s søteste lue………

Saab konkurs?

Mye tyder på at den svenske bilfabrikken Saab kan bli konkurs og en æra i svensk bilproduksjon kan være over.

Finanskrisen har allerede herjet hardt ute i verden og rammet mange. Bilbransjen er en bransje som allerede har fått føle krisen i mange måneder. Volvo som eies av Ford kan fort bli kinesisk og for første gangen i historien skal de to stolte tyske fabrikkene BMW og Mercedes samarbeide.

Den første bilfabrikanten som ser ut til å virkelig gå dukken er svenske Saab. Amerikanske General Motors kjøpte Saab allerede i 1990, men vil nå helst ikke ta noe ansvar. Den Svenske stat har ikke lyst til å ”spyle” inn penger i ett bilmerke som bare går med voldsomme tap. Innen kort tid ser det ut til at bilmerket kan være historie.

Saab har alltid vært nummer to i Sverige etter storebror Volvo. Likevel har merket gitt oss mang en fin modell og litt annerledes biler. Både med litt annen teknologi og finurlige løsninger.

Første serieproduserte Saab var modell 92 som kom i produksjon i desember 1949. I 1955 kom Saab 93 med tre sylindret motor og slangeløse dekk.

Sportsbil kom i produksjon i 1956. Sonett ble legendarisk selv om det første året bare ble laget seks stykker. Toppfarten var på hele 160 km/t.

Første kombimodellen kom i 1959 med betegnelsen 95. Denne kunne leveres som to, fem eller syvseter.

I 1960 kom en av Saabs største suksesser, nemmelig 96. Denne ble beholdt på programmet helt til 1980 og ble solgt i 547 000 eksemplarer.

Saab 99 ble første modell for den øvre middelklasse. I 1973 kom den som kombi-coupe med bakluke og nedfelbart baksete.

I 1976 kom 99 med turbo og blir den første bilen som benytter seg av turbo teknikk til hverdagskjøring. Hele 145 hestekrefter.

Ny modell igjen i 1978 med Saab 900. Videreutvikling av 99.

Saab kaster seg inn i luksusklassen og storbilklassen med modellen 9000 i 1984.

Tid for takløst fra Saab. I 1986 ble 900 cabriolet introdusert.

Amerikanske General Motors kjøper opp Saab i 1990, og det ble ikke noen ny modell før 9,5 kom som sedan i 1997 og i stasjonsvogn i 1999.

Den litt mindre og billigere utgaven Saab 9,3 kom i 1998.

Nå i 2009 kan altså det hele være over, og et historisk og legendarisk bilmerke kan bli borte for alltid. Bare minnene er igjen….

Bilde: Saab 93 som kom i 1955. Ett stolt bilmerke kan være historie. 

Kattens lek med musa

Det ble en utrolig spennende titusenmeter som avsluttet verdensmesterskapet på Hamar. Selv om Bøkko prøvde og aldri ga seg, og sjokkerte alle med en 28.4 runde (!) ble det likevel kattens lek med musa.

Kanskje tidenes beste skøyteløper Sven Kramer hadde egentlig det hele under kontroll. Frekt la han seg bak Bøkko fra yttersving og bare koste seg i ryggen på han runde etter runde. Etter at Bøkko rykket ble faktisk Kramer rystet i noen få sekunder, men svarte like godt med 28.4 han også og bare utklasset nordmannen inn mot mål. Kramer kunne da motta gullmedaljen sammenlagt i verdensmesterskapet for tredje gangen på rad.

På femtenhundremeteren hvor også disse to møttes i par, var det endelig Bøkkos tur til å slå Kramer. Fantastisk nok vant Bøkko femtenhundremeteren, men hadde likevel litt over firesekunder å slå Kramer med i samløp på tieren. Dette ga ett lite håp om endelig norsk verdensmester igjen.

Dessverre ble det bare med håpet og vi må bare nok en gang gratulere denne fantastiske skøyteløperen fra Nederland med seieren. Likevel vil vi også gratulere Håvard Bøkko med sølvet for denne gangen var det gull verdt. Nå er det bare å bevare den gode formen til Verdensmesterskapet i enkeltdistanser og slå Kramer der. Det ville være stort.

Neste år er det selvfølgelig duket for norsk verdensmester.

Da skal Kramer slås!!

Fra en annen planet?

28.6-29.2-29.3-29.3-29.2-29.1-29.4-29.4-29.4-29.3-29.2-29.7

Dette er ikke gjennomsnittstemperaturen i Puerto Rico i desember.
Det er runde tidene til Sven Kramer under lørdagens femtusenmeter i Vikingeskipet på Hamar.  Ikke en eneste runde over 30.0 og ny banerekord. 6.09.74. Kanskje den sterkeste femtusenmeter som er levert noen gang.

Så fort som dette skal det egentlig være mulig å gå. Selv om Håvard Bøkko gikk etterpå og egentlig kunne styre det hele, måtte han bare innse og ha møtt sin overmann. Selv om 6.15.94 var sterkt, så mistet vår mann mye i sammendraget. Hva som skal til for å få norsk verdensmester i morgen er at Sven Kramer gjør en feil-ja en stor feil. 0.84 skal Bøkko ta inn på morgendagens 1500 meter og det er utrolig mye. Ja hvis han i det hele tatt klarer å ta inn noe.

Jeg må vel litt motvillig bare innse at det blir nederlandsk verdensmester denne gangen også. Likevel setter jeg meg ned i godstolen med ett lite håp om at kanskje Sven Kramer bare er laget av kjøtt og blod han også og ikke stammer fra en annen planet som først antatt. Kanskje han er sliten. Han må gjøre en feil en eller annen gang i sin karriere han også.

I alle tilfeller så er det mye fin sport og det skal man glede seg over.
Selv om en ny sølv medalje til Norge ikke er så mye å feire i dette tilfellet.

(Bilde: Sven Kramer helt utrolig i Vikingskipet Foto: VG)

35.99

Håvard Bøkko klarte første del av oppgaven på sitt forsøk på endelig å bli verdensmester på skøyter.
Det var knytt stor spenning til dagens femhundre i Vikingeskipet hvor det er så viktig å få ett så godt utgangspunkt som mulig.

Alle var enige om at Håvard måtte slå den uovervinnelige Sven Kramer på 500m for å ha en sjanse sammenlagt.

Det var en av de mest spennende femhundre på mange år, og med isprepareringspausen før Kramer skulle gå, ble spenningen utsatt noe. En japaner kjørte kortprogrammet etter innkomst, og etterlot seg noen grove krater i isen som måtte fylles før Nederlands yndling skulle gå.

Ingenting klarer å få denne supermaskinen ut av fokus. Selv med en tjuvstart klarte Sven en av de beste femhundre han har gått i år og 36,34 virket utrolig sterkt.

Presset på Bøkko økte, men han svarte på tiltale og passerte hundremeteren på 9,9. Denne gangen gikk første indre som en drøm og selv om han kanskje ble litt slappere på slutten, gikk han inn til andre plass på distansen og fantastiske 35.99. Det betyr at han har over tre sekunder til gode på Kramer på femtusen, og skal gå i par etter Kramer.

Første stikk gikk til Norge og Håvard, så nå er det bare å parkere Karmer på femtusen, så er mye gjort. I morgen er det en utrolig vanskelig og viktig 1500m, men mye tyder på at Håvard er i form, og at det endelig kan bli en morsom skøytehelg for oss nordmenn igjen.

Denny Morrison fra USA vant femhundre meteren men jeg håper og tror at han blir for svak på 5000.   

Dette blir spennende!
(Bilde: Aftenposten- Håvard Bøkko, Norge) 

Gålå

Nå er det utrolig flotte forhold i Fronsfjellet. Noen dager med kaldt vær men en varmende sol har gjort det til nesten påskestemning. Mye snø og utrolig fint oppkjørte løper har gjort det til ett lite eventyr.

På meg har det blitt en mil på Lørdag og to mil i dag.

Utrolig terapi er dette, for fjelluft er beste medisinen som finnes.

Bilde: Tatt på Triltåsen og ingen tvil om at skiføret og snømengden er helt topp.

Svartløypa i Valsfjell

Den er så bratt at løypemaskinene kommer ikke opp i henget. Det er sjelden at sola er der for til det blir det for mye bakside. Løypa er oppkjørt og blanding mellom løssnø og skavlete doseringer etter vågale brettkjørere. Faller man her vet man at det vil gå noen minutter sklidende på ryggen. Snart uten ski ned henget og stoppe i bunnen der det faktisk er så ”flatt” at løpemaskinene kommer til.

Til tross for alt dette er svartløypa utrolig morsom og virkelig får satt en skiløyper på prøve. Kan du ikke å handtere skiene på dette stedet vil du snart skli som en klovn ned henget.

Her gjelder det å kunne å svinge og her er virkelig myten om vekten på ytterski viktig. Svinger du ikke i løssnøen vil du få en forferdelig fart som gjør at du før eller siden vil sprette på en av doseringen etter brettkjørerne og få ett ublidt møte den harde kalde snøen.

Jeg stortrives i denne bratte bakken selv om jeg måtte stoppe midt i henget fordi jeg rett og slett ble sliten av all svingingen. Alt for dårlig kondis og krefter i bena, men likevel er dette utrolig morsomt.

Litt kjedelig å kjøre heis, men står man på skikkelig så blir heisen bare en god pause før neste tur.

Wow! Så privilligerte vi er som har et slikt anlegg rett utenfor stuedøra.
(Bilde: Selvportrett på toppen av Valsfjell. Tatt med mobiltelefon)

Ojj. alt februar.

Så var det plutselig blitt februar. Kanskje på tide å få tatt ned julegardinene på kjøkkenet?

Heldigvis var de andre kjøkkengardinene ferdig vaska, så litt forberedt var jeg. Nå skal de sies at julegardinene også ble litt sent hengt opp. Det bør selvfølgelig gjøres god tid før den 23. desember, men slik ble det ikke denne jula. Da det er forholdsvis mye arbeid å stryke gardiner, må man jo la dem henge en stund da man først har lagt ned så mye jobb. Av den grunn synes jeg 1. februar er en utmerket tid å bytte gardiner.

På søndags kvelden var det frem med strykebrett og jern. Faktisk så er det ikke det verste man kan gjøre å stryke, selv om det er dødsens kjedelig, men når man skal begynne å fipple med opphengingen, at frustrasjonen begynner å melde seg.

Det å henge opp gardiner er noe av det minst mannelige som finnes. Hver gang føler jeg meg som en liten homo der jeg står og legger på plassfoldene slik at det skal se pent ut.

Hadde det ikke vært for det at gardiner pynter opp et ellers så nakent vindu, og sparer rommet for en forferdelig romklang hadde jeg kastet alt i en haug og latt det ligge. Neste år vurderer jeg å skaffe strykefrie gardiner. Men man må jo henge opp de og så kanskje jeg da er like langt? Kanskje jeg må vurdere å få tak i husmor?  Hvor finner man det som kan både stryke og henge opp gardiner??

Drillo

Så er det bare å kjøpe inn gummistøvler og lære seg smaken av Drillo-is igjen. Nå blir det drillo fotball . Fotballforbundet demonstrerte, etter mye hardt arbeide, hva man egentlig får for bare en lønn på fire millioner på trener markedet i dag.

Da sitter man igjen med en gammel, liten forvirret helt fra nittitallet. En mann som mange mener har gått ut på dato, og bare så vidt klarer å bevege seg når det regner. Kanskje ett geni, men også en super kommunist, fra Fredrikstad.

Ved første øyekast virker dette, og det er det også helt sikkert, en midlertidig panikk løsning fra fotballforbundet.
Jeg er sannelig ikke sikker på om dette var dumt i det hele tatt. Kanskje det var en geniløsning og akkurat det Norge trenger for å få farten på ett heller ydmyket, seigt og tregt landslag som ligger igjen etter Hareide. Få opp gløden også blant spillerne og få deg til også å oppføre seg som proffer med flagget på brystet.

Den lille mannen har klart det før og kan klare det igjen. Får han med spillerne og klarer å pønske ut en spillestil som er litt mer vanskelig å lese for motstanderen, kan Norge igjen begynne klatringen på rankingen.

Målet må være å komme til ”play-off” kampen i første omgang, og da kan jo som kjent alt skje.

Jeg vil ønske Egil Drillo Olsen lykke til med jobben og håper at vi går en spennende landskampsesong i møte. Kanskje blir det SørAfrika tur og VM fotball på det Norske landslaget.

Det hadde vært noe det!    

Tanker

Hver kveld smyger du deg inn i mitt øre

Det er fordi du liker å snakke i røre

Kveld har som regel lett for å bli til natt,

Men jeg må innrømme at jeg har blitt litt betatt.

Dessverre så er du så langt i det fjerne,

Vi kan ikke treffes, selv om vi vil så gjerne.

I dag er du gammel,

men det er slett ikke ille.

Gratulerer med dagen, du lille persille.

(Bjørn Berget)

Rumpebilde til besvær

Jeg forstår fotograf Marty Odum veldig godt jeg.

Man stempler inn i avisa til nok en ordinær dag på jobben. Kanskje tjener man en fastlønn på kr 1200-1500 kroner dagen.

Etter reglene skal da avisa ha rett på alle bildene du da tar mens du er på jobb.

Så skjer det utrolige. Du dumper over en mann i skiheisen som henger etter bare buksa med rumpa bar.

Bildet ble brukt på over 30000 nettsider deriblant VGnett og bberget.com (!) Pluss mange aviser og fjernsynskanaler publiserte dette bildet på nyåret.

Plutselig var bildet verdt en formue og fotografen kunne gjort både en eller to årslønner på dette ene bildet.

Konklusjonen må bli: vær frilanser for da bestemmer du selv over bildene du tar og du vil ikke miste jobben!

En dag skal jeg også ta ett slikt bilde som vil bli publisert over hele verden. Det blir saker det!!

Rumpebilde fra Vail i Colorado. Foto: Marty Odum/ VGNett 

Det er en katastrofe nok en gang. I to uker har nå krigen på Gaza stripen rast og jødene har nok en gang bombet og ydmyket det palestinske folket.

Egentlig etter all denne krigingen og bombingen gjennom mange år, er det rart at det i det hele tatt er igjen noe å bombe.

Selv om journalister ble nektet adgang til selve krigen, får vi likevel sterke bilder og mang en  tårevåt historie fra det som skjer inne i Gaza.

Sjakktrekket til Israel med å la journalistene og fotografene stå ved grensen, er at da får journalistene fri tilgang til å rapportere hjem om hamasrakettene som slår ned i hodet på jødene. Mens de selv får bombe i fred inne i Gaza.

En blir litt kvalm da man hører om Israelske familier som tar med seg barna og en kurv med mat og inntar ett bedre måltid på høydene rundt Gaza for å se på bombingen. Se på ett nabofolk blir bombet og tilintetgjort, og hvor matmangelen er kritisk mens de selv sitter og inntar god mat og drikke. Bare ett steinkast eller en hamasraketts lengde fra krigen.

Dette er vanskelig å forstå for oss her oppe i fredelige nord, men det sier litt om hatet som har oppstått, eller som faktisk alltid har vært der mellom arabere og jøder.

Siv Jensen og Fremskrittspartiet hadde en lysende vår her hjemme med utrolige meningsmålinger. En så stor oppslutning at det var helt meningsløst å tenke seg noen annen statsminister etter valget høsten 2009. Smilende på sine høye stillet hæler ble hun bæret frem på en bølge vi ikke har sett maken til siden høyrebølgen.

Først kom finanskrisen, som over natten gjorde at hele finansverden raste. Også Norge fikk merke dette og plutselig begynte ting og skje. Bølgen til Siv Jensen begynte å avta og plutselig var det helt annet enn fremskrittsparti politikk folk ville ha.

Så i jula kom krigen i Gaza, og uklokt og dumt inntar Siv Jensen en støtte nesten svart hvitt til Israel, og retten til å angripe ett utsultet palestinsk folk. Enda mer og kraftigere støtte til Israel enn det vi hørte fra jødenes viktigste allierte i Norge, nemmelig KRF.

Det er etter min mening helt håpløst å ha en helt klar formening om hvem som har skylden til denne krigen. Til det er historien for komplisert og det er mange ting som spiller inn. Selvfølgelig forstår også jeg at Israel har grunn til å bli lei alle disse rakettene fra Hamas, og vil ha slutt på den faren. Det å nesten utslette ett helt folk som er lut fattige og som er presset sammen på en sandstrand som egentlig Gaza stripa er, er litt for drastisk. Jødene var ikke noe godt likt fra før, og jeg tror ikke at jødene blir noe bedre likt etter at de er ferdig med denne krigen. Ja hvis de blir ferdige noen gang. Nå vil det bli kø av selvmordbombere fra Gaza som vil tilintetgjøre seg selv, for å ta med seg ett titalls jøder inn i døden. Hatet vil vokse seg enda større og man må snart innse at i dette området vil det aldri bli fred. Klarer Israel å utslette Hamas vil det bare være ett tidsspørsmål før det kommer en ny jøde fiendtlig gruppe og tar opp kampen.

Jeg tror nok at Siv Jensen bare kan kappe av litt på stilett helene og innse at dette var ett utrolig dumt standpunkt. Man får ikke støtte av det norske folk ved å støtte Goliat. Til det er det norske folk for fornuftige og til det er bildene fra Gaza for sterke.

Kanskje det hadde vært en tanke å forby Hamas å bruke styre pinne. Ja på rakettene altså.    
(Illustrasjonsbildet er hentet fra VG Nett-Reuters)  

Alle med respekt for seg selv, og som har tilgang til internett bør ha en blogg. Jeg kan jo selvfølgelig ikke være dårligere.

Dette blir en blanding av personlige synspunkter og ett skrått sideblikk på det som skjer i det daglige. Fra lokale saker til det storpolitiske og spente situasjoner som skjer ute i den store verden. Kanskje det blir litt humor og litt spesiell vinkling på sakene også. Den som lever får se.

Det er nytt år og vi kan skrive 2009 på kalenderen. Allerede er det gått hele ni år siden vi gikk rundt med champagneglassene og feiret milenium. Jeg trodde vel aldri jeg skulle bli så lei ett ord som akkurat det.  Uansett hvor man befant seg, ble man minnet om den store mileniumsfeiringen, og hvor reiselivsbransjen skrudde prisene slik i været at folk heller ble hjemme.

Nytt år er jo forbundet med blanke ark i kalenderen og selvfølgelig slanking. Bli sunn etter en svinaktig feit jul. Trening og kosthold blir satt i fokus og ukebladene strømmer over av kloke ord og råd.

Dessverre gjelder dette meg også. 2008 vil ikke gå i historien som mitt mest ivrige treningsår. Etter mange år hvor jeg har vært flink det meste av tiden ble treningen nedprioritert, og jeg vet ikke helt hva som er grunnen. Formen ved årsskiftet var slett ikke god.

Så tirsdag klarte jeg endelig å få vekta ned fra kjøkkenskapet og plassert strategisk på badet. Batteriene var fremdeles i god stand og litt trøtt og forkommen spradet jeg opp på den hvite dingsen som jeg ikke hadde besøkt på over ett år.

Jeg hadde jo tenkt litt på hvilken siffer som ville slå mot meg, men var ikke helt forberedt på at det var så høyt.

Etter å ha prøvet vekta tre ganger, sjekket batterispenninga, koblingene og om det var noe feil måtte jeg bare innse at for første gangen i livet mitt veier jeg over 90 kg. Krise!!  

Litt skuffet og resignert er det bare å innse at her må ting gjøres og det fort.

Jeg måtte selvfølgelig ha et illustrasjonsbilde til den første artikkelen i bloggen min og det måtte ha noe med vekt å gjøre.

I ett kreativt øyeblikk fant jeg ut at den beste vinkelen var ovenfra og ned på vekta.

I dag tidlig noen dager etter den første innveiingen var jeg klar for fotografering og spradet nok en gang opp på vekta og canon  kameraet var klar for å forevige denne rekonstruksjonen av den første innveiingen.

Nok en gang kom sjokket. På noen få dager hadde jeg gått kraftig opp i vekt og jeg som hadde vært så flink. Trenet og spist kjempe sundt hele uka også kommer dette som et slag i ansiktet.

Jeg måtte smile da jeg oppdaget grunnen. Jeg stod jo på vekta sammen med kameraet mitt og med blits så veier det utrolig mye. Heldigvis hadde jeg ikke gått opp i vekt på den tiden men måtte innse at jeg fremdeles var over grensen på nitti.

Skal jeg ta vektbilder heretter blir det med stativ.

Livet er hardt.